Banner top Til forsiden Econa

charlotte.lem@fagbokforlaget.no

Tror vi på pensjonssystemet?

Det norske pensjonssystemet har vært en sentral bærebjelke i norsk samfunnsutvikling siden innføringen av Folketrygden i 1967. Det å skape en bærekraftig pensjonsordning har vært et vesentlig prinsipp for de endringene som nå er vedtatt i Stortinget, og som gjennomføres fra neste år.

Men er det tiltrekkelig å designe et system som er finansielt bærekraftig? Selv om det er bred enighet om at vi har en moralsk plikt til å sørge for at vi ikke spiser fra fremtidige generasjoners matfat, er det en annen variabel som er sentral for å skape et stabilt system, nemlig tillit.

Enhver omfattende reform fører med seg mange uforutsette effekter. I tillegg vil hver enkelt fremtidig pensjonist gjøre egne tilpasninger for å planlegge sitt liv. Om hver og en av oss ikke har tillit til at vi kan forholde oss til fremtidens regelverk, kan disse effektene bli vanskelige å forutse. Flere undersøkelser i det siste viser nemlig at nordmenn stiller spørsmål ved denne forutsigbarheten, og svarer at de ikke er sikre på hva utbetalingene blir den dagen de en gang blir pensjonist. Denne manglende tilliten til fremtidens pensjonsutbetalinger er lett å forstå når man vet hvilke betydelige endringer det norske pensjonssystemet har vært gjennom.

For siden innføringen av Folketrygdsystemet har store endringer gitt vesentlige effekter for hver enkelts fremtid, gjennom at forventet utbetaling har blitt endret. Da Folketrygden ble etablert i 1967 var det et uttrykt mål at G-faktoren, som ligger til grunn for pensjonsutbetalingene skulle indeksreguleres. Allerede få år etter etableringen av dette systemet skjønte man at dette kom til å bli dyrt, og man besluttet at G-faktoren ikke kunne følge lønns- og prisveksten. Reformen i 1992, der man tok beslutninger som førte til store reduksjoner i fremtidige tilleggspensjoner, kalles i etterkant for «den stille pensjonsreformen». «Stille» refererer ikke til at endringene var små. Men endringen skjedde uten særlig mye omtale, selv om de fremtidige effektene var betydelige.

Da har det heldigvis vært et bredere offentlig ordskifte i forkant av den reformen som nå finner sted. Denne prosessen er viktig, men selv dagens reform kan neppe sies å ha skapt en folkebevegelse. Overraskende mange benytter heller ikke anledningen til å justere profilene for egne tjenestepensjoner.

Forklaringen kan være at mange føler seg litt avvæpnet, og tenker at dette er nok en reform i rekken av flere. Det kan kjennes litt meningsløst å skulle bruke mye tid på å sette seg inn i hva pensjonsreformen betyr for meg, om man innerst inne sitter med følelsen av at den dagen pensjonstidspunktet kommer, er systemet igjen forandret.

Oppfordringen må likevel være å bruke litt energi på å sette seg inn i hva den omfattende reformen betyr for deg. Det kan være viktig informasjon for hvordan du skal forhandle lønn og betingelser fremover, hvordan du skal planlegge uttak av pensjon eller ikke minst, hvordan du skal maksimere verdien av de pensjonsordningene du har. Sommerens mål er å følge min egen oppfordring.

figur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS