Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Turgeneralen

Oppvokst med sunnmørsalper på alle kanter, har Kristin Krohn Devold (49) alltid hatt en dragning mot toppene. Som generalsekretær i Turistforeningen er toppturer en del av jobben. Karrieren som toppolitiker var derimot aldri planlagt.

Når Kristin Krohn Devold runder 50 år den 12. august, kan hun se tilbake på et aktivt og innholdsrikt liv. Stillingen som forsvarsminister i Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2005 er nærmest definisjonen på tindebestigning i norsk politikk- og samfunnsliv. Men det starter lenge før. Som frivillig og ubetalt medarbeider.

- Jeg har alltid vært veldig aktiv. I studietiden var jeg med på det som fantes av aktiviteter, sier Kristin Krohn Devold, som siden 2006 har vært generalsekretær i Den norske turistforening (DNT).

Middels god faglig

Mesteparten av studietiden ble tilbragt ved Norges handelshøyskole (NHH), hvor Krohn Devold studerte finansiering og finansiell økonomi fra 1981 til 1985. Som valgfag hadde hun rettslære og økonomisk historie med professor Rafto. I tillegg tok hun masse «fag» som ikke sto på pensum.

Oversikten over verv og styrer hun deltok i, er nærmest en uendelig liste over «utenomfaglige aktiviteter» ved NHH: Kjernestyret, Ukestyret, Hytteutvalget, Fagutvalget, Petroleumsutvalget og Næringsutvalget. For ikke å glemme håndballaget, der Krohn Devold spilte aktivt hele studietiden.figur

- Jeg var faktisk fornøyd med å være helt middels faglig, så lenge jeg kunne være så aktiv på fritiden. Mitt viktigste mål var å komme inn på skolen, og komme ut igjen til normert tid. Det klarte jeg. Jeg har ikke angret en eneste dag på at jeg var med i så mange studentforeninger, for det lærte meg mer enn fagene, fremholder hun i dag, 30 år senere.

Unik erfaring

Arbeidet med studentfestivalen «Uken» trekker hun frem som en spesiell erfaring. Krohn Devold ledet Engasjementaksjonen, som besto av 500 av Ukens totalt 900 frivillige medarbeidere.

- Det å bygge opp en så stor organisasjon fra null - for så å bygge den igjen - i løpet av halvannet år, er en større organisatorisk oppgave enn de fleste får oppleve. Ikke bare skal man få folk til å jobbe gratis og frivillig. Det er også et mål å ha det gøy underveis og å jobbe i fellesskap for å lage et artig produkt, sier hun.

Når datteren til høsten følger i hennes fotspor og blir immatrikulert ved NHH, gir moren følgende råd: «Du har bare ett liv. Det gjelder å leve i studietiden også.»

- Det lureste er å lese jevnt og trutt. Men like viktig er å det å være med på utenomfaglige aktiviteter, og leve ved siden av. For du skal utvikle deg som menneske også!

«Innhentet av Uken»

Året etter at hun ble uteksaminert som siviløkonom i 1985, fullførte hun et mellomfag i sosiologi. Deretter kastet hun seg ut i arbeidslivet. På 25-årsdagen begynte hun å jobbe som markedskoordinator i Norsk Data.

- Det var Norges mest spennende bedrift på den tiden. Vi var 1 000 ansatte, og jeg hadde et inntrykk av at alle som jobbet der, var under 30 år. Det var en helt spesiell kultur. Alle ansatte fikk aksjer, og hvert år dro selskapet på en ukes sales workshop i Alpene - og festet! Det varte ikke så lenge, men det var utrolig artig mens det sto på. Alt var preget av en gründerånd og en gründerkultur, sier hun.

Året etter ble hun «innhentet av Uken», som hun selv sier det. En medarbeider fra Uken '82 hadde nemlig begynt som rådgiver på Stortinget. Det syntes sjefen Jan P. Syse hadde vært en så vellykket ansettelse at han ba rådgiveren om å hente inn ytterligere en rådgiver med «tilsvarende bakgrunn». Dermed ble Krohn Devold spurt om å bli næringspolitisk rådgiver på Stortinget. Så tilfeldig startet hennes politiske karriere.

- Jeg hadde stemt Høyre, men aldri vært partipolitisk aktiv. Jeg hadde heller aldri vært inne på Stortinget før jeg ble innkalt til jobbintervju med Per-Kristian Foss, sier hun.

Stillingen som næringspolitisk rådgiver gikk ut på å lese saksdokumenter, komprimere saker til korte notater, skrive pressemeldinger og forberede taler.

- Det var en god skole for å forstå politikkens vesen. Noen få år senere gikk dessuten Norsk Data dukken, så jeg hoppet av i rett tid.

Ville ikke bli politiker

Årene som ikke-folkevalgt på Stortinget var spennende og hektisk, og ingen dager var like. Samtidig så hun at politikerne ofte betalte en høy pris for å være folkevalgt. Hun hadde jobbet tett med Kaci Kullmann Five, da Høyre-toppen til slutt valgte å trekke seg av hensyn til familien. Da Høyres formann Rolf Presthus brått døde av hjerneslag, hadde Krohn Devold vært del av den innerste kretsen. Og hun var tett på da Jan P. Syse sto midt i et av sitt livs verste politiske kriser.

- Å se hvor utrolig tøft det er å bli omringet av 40 journalister . Nei, jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg aldri skulle være så dum å bli politiker. Jeg syntes det var grusomt. Som rådgiver følte jeg at jeg hadde drømmejobben. Jeg fikk være med på alle de spennende sakene, men jeg slapp å bli jaktet på.

I fem år holdt hun seg bak i kulissene som rådgiver, før hun valgte å selv bli politiker.

- Jeg var glad for den erfaringen. Da visste jeg hvordan politikerlivet fungerte i praksis, og hvor tøft det kunne være når det stormet, sier Krohn Devold.

Da hun først stilte til valg, skjøt den politiske karrieren fart. I 1991 ble hun valgt inn i bystyret i Oslo, hvor hun var kommunalråd for nærings- og byutvikling. To år senere ble hun valgt inn på Stortinget, hvor hun gikk rett inn i næringskomiteen, som hun tidligere hadde forberedt saker for som rådgiver. I neste periode, fra 1997 til 2001, satt hun som leder for justiskomiteen. På denne tiden sto hun i spissen for en rekke reformer, blant annet den som halverte antall politi- og domstolsdistrikter. En upopulær, men svært nødvendig reform, sier hun i dag.

11. september

I 2001 ble Stortingsvalget avholdt mandag 10. september. Dagen derpå var tirsdag 11. september. Verden skulle aldri bli den samme. Etter valget ble Krohn Devold utpekt som forsvarsminister i Bondevik II-regjeringen.

- Å tiltre stillingen som forsvarsminister med terrorangrepene 11. september som bakteppe var veldig alvorsfylt. I en slik posisjon visste jeg at jeg kunne bli nødt til å sende norske styrker av gårde til steder med høy risiko, hvor norske liv kunne gå tapt. Som mor levde jeg meg inn i situasjonen til alle som sto rundt. Jeg skal være ærlig og si at det var tøft å sende avgårde de første kontingentene.

- Vurderte du å takke nei til jobben?

- Jeg var antakeligvis den i regjeringen som hadde best forutsetninger for å ta jobben, med mine erfaringer fra reformarbeidet i justissektoren. Dessuten var jeg den eneste i regjeringen som hadde bakgrunn fra Forsvarets høyskole. Hvis jeg skulle sagt nei, ville grunnen vært for å unngå personlig ubehag. Det holder ikke i politikken. Når du først har sagt ja, må du stå løpet ut i fire år.

Skaper intern stolthet

De tøffeste periodene i politikken, som åpne høringer i Stortinget om forsvarsoverskridelser, mediepresset og heftige budsjettrunder, sammenligner hun med toppturer i fjellet: Det krever forberedelser. Man er sliten og konsentrert mens det står på, men det varer ikke evig. Man kommer frem til slutt. Og etterpå føles det ganske godt.

- Vurderer du et comeback i politikken?

- Nei, jeg tviler på det. Det er ikke lenger aktuelt for meg å ofre 24 timer i døgnet for en jobb. Som folkevalgt må du ikke nødvendigvis det, men som statsråd er du på døgnvakt. Det legger beslag på for mye av livet.

Hun har derimot fleipet med at hun ser på NAV-reformen som en passe krevende utfordring. En stor og tung organisasjon som står midt i en omfattende omstillingsprosess.

- Uansett hva jeg jobber med, er det viktig for meg at jeg tror på produktet. Jeg liker å mobilisere til internt stolthet. Det er kanskje det som er fellesnevneren for det jeg har gjort så langt: å bygge intern stolthet, og å skape en organisasjon der folk gleder seg til å gå på jobb, hvor man er stolt av det produktet man lager.

Foreløpig er hun inne i sin andre femårsperiode som toppsjef i DNT. Hvor ferden går videre, er ikke fastlagt. Erfaringene så langt viser at ruten ofte blir til mens hun går. Uansett blir det nok flere toppturer.


Foto: Julie Maske


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS