Banner top Til forsiden Econa

TEKST: IRINA LEE • Foto: Audun Braastad

Utfordreren

figur

På Kapitals liste over landets rikeste kommer tre av de seks på topp fra dagligvarebransjen. – Det viser at det er mulig å tjene noen kroner hvis man finner den rette formelen, sier Vegard Vik i Kolonial.no, Norges største matbutikk på nett.

Noe har skjedd i dagligvaremarkedet de siste par årene. Tidligere stimlet folk sammen i nærbutikken på vei hjem fra jobb. Nå velger stadig flere en butikk som befinner seg enda nærmere – nemlig på smarttelefonen eller laptopen.

I spissen av denne utviklingen finner vi Kolonial.no. Fra første utlevering i september 2013 tok det halvannet år før den nettbaserte matbutikken var blitt Norges største. Nå er ingen over og ingen ved siden.

Ti gründere

Vegard Vik er en av ti gründere som var med på å stifte selskapet. Han er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole og MBA fra INSEAD, og hadde flere års erfaring fra McKinsey før han selv valgte å bli gründer.

Ideen var det opprinnelig Karl Munthe-Kaas som hadde. Han er tidligere kollega med Vik fra McKinsey. Da de to analyserte den norske dagligvarebransjen for noen år siden, oppdaget de at måten vi handler dagligvarer på, knapt hadde forandret seg siden 1960- og 70-tallet.

– Samtidig var netthandel i ferd med å ta av i Storbritannia, hvor cirka tre prosent av innkjøpene foregikk på nett. Vi spurte oss hvorfor ikke det samme skjedde i Norge, og stusset over at ingen av de etablerte aktørene satset på dette markedet, sier Vik.

Det norske dagligvaremarkedet er enormt, med en samlet omsetning på 165 milliarder kroner i året. Til sammenligning er det globale markedet for strømming av musikk på cirka 125 milliarder kroner.

– Det betyr at Kolonial.no adresserer et marked som er 30 prosent større enn Spotifys marked, til tross for at vi bare er i Norge, sier Vegard Vik.

Konseptet er enkelt: Via en nettside bestiller kunden mat, som enten blir levert hjem på døren eller plukkes opp på et hentepunkt. Enkelt, kjapt – og uten å være dyrere enn vanlige dagligvarebutikker.

Tilbake på jobb

I 2011 sa Vik opp jobben i McKinsey for å satse for fullt på Kolonial.no sammen med Munthe-Kaas. Målet var å samle inn melom 50 og 100 millioner kroner for å stable selskapet på beina. Det klarte de ikke.

– Etter trekvart år ble det klart at vi ikke kom til å få det til slik vi hadde tenkt oss, sier Vik.

De to kompanjongene vendte tilbake til arbeidslivet og tok seg «vanlige» jobber, mens Kolonial-ideen surret videre i bakhodet.

– Vi var passionate på å få det til! I løpet av denne tiden kom vi også i kontakt med flere nøkkelpersoner som kunne bidra med den kompetansen vi manglet, sier Vik.

Lære av tidlige feil

I mai 2013 ble selskapet formelt stiftet av ti gründere. Alle de ti er fortsatt med i selskapet, med Karl Munthe-Kaas som daglig leder og Vegard Vik som økonomisjef. Tre måneder etter stiftelsen åpnet nettbutikken.

– En av de viktigste lærdommene fra denne oppstarten er at man må tørre å lansere et produkt før man føler at det er helt ferdig. Kast det ut i markedet og få tilbakemeldinger fra kundene og om dine interne prosesser, og juster kursen deretter. Vi lærte for eksempel måter plukkerutinene kunne effektiviseres på, og at varene måtte pakkes i en bestemt rekkefølge. Nøkkelen til suksess er å ta lærdom på et lite volum, mens det er billig å feile. Det gir muligheten til å endre modellen tidlig, før man har svidd av for mye kapital, sier Vik.

Statlig støtte

Fram til mars 2015 hadde selskapet kun hentet inn sju millioner kroner. Da kom risikokapitalselskapet Alliance Venture inn på eiersiden i Kolonial, som på det tidspunktet var verdsatt til 200 millioner kroner. I juli i år kom også Rema med på laget og kjøpte ti prosent av selskapet. De opprinnelige gründerne kontrollerer fortsatt rundt 60 prosent selv.

– Hadde vi lykkes med vår opprinnelige strategi og hentet inn mellom 50 og 100 millioner, ville vi ha sittet på en betydelig mindre eierandel enn vi gjør i dag. Vi er fortsatt majoritetseiere fordi vi turte å ta risiko og legge ned masse gratis arbeid i starten, sier Vik.

Han peker på at Norge er et godt land å starte egen virksomhet i.

– Det er superenkelt å etablere et AS. Samtidig har vi et sosialt sikkerhetsnett her i landet som tar deg imot hvis du i verste fall skulle feile. Innovasjon Norge er også en verdifull kilde til kapital, sier Vik.

Kolonial har fått etablererstøtte fra Innovasjon Norge i to omganger, og en runde med risikolån.

– Vi er veldig takknemlig for den støtten vi har fått. Det har bidratt til at vi som gründere har kunnet beholde en større eierandel i selskapet, sier han.

Samtidig mener Vik at prosessen for å få Innovasjon Norge-midler kunne vært forenklet.

– Tiden det tar fra man søker til man får penger, er for lang. Det er uheldig. Jo lenger man må vente, desto mer blir eierandelene vannet ut. Vi har blant annet i innspill til politiske partiprogram foreslått at Innovasjon Norge automatisk burde matche det beløpet som kvalifiserte oppstartsselskaper klarer å skaffe av private midler, sier Vik.

Tidoblet omsetning

Denne høsten har Kolonial befestet posisjonen som Norges suverent største matbutikk på nett. I september lå omsetningen på rundt elleve millioner kroner i uken.

– Vi har hatt en fantastisk reise! I fjor på samme tid omsatte vi omtrent for én million kroner i uken. Fra august 2015 til mai 2016 hadde vi sju prosent ukentlig vekst. Så vidt vi har klart å finne ut, er det den raskeste veksten noe e-handelskonsept i Norden har opplevd noensinne, sier Vik.

Kolonial tilbyr i dag rundt 5 000 ulike varer, og utvalget øker stadig. Selskapet har snart 300 ansatte og tilbyr i dag sine tjenester på det sentrale Østlandsområdet, med Halden i sør, Lillehammer i nord og Skien i vest.

– Samlet sett dekker vi et område som omfatter cirka to millioner mennesker, sier Vik.

Verdifull tillit

Kolonial er også det første selskapet i verden som tilbyr kundene levering via selvbetjente hentepunkter. Så langt er det plassert ut 26 av disse som fungerer ved at kundene låser seg inn ved hjelp av unike pin-koder og selv plukker opp varene sine.

– Vi vurderte blant annet om vi skulle installere låsbare skap i disse hengerne. Det ville fort blitt kostbart. I stedet valgte vi å stole på kundene, og ha som premiss at folk ikke tar med seg naboens varer. Det har vist seg å fungere. Fram til nå har vi ikke hatt ett eneste tilfelle av tyveri av naboens varer, selv om vi har hatt flere tusen utleveringer, sier Vik.

Antall hentepunkter øker stadig, og Kolonial undersøker også mulighetene for å etablere egne hentepunkter hos borettslag, idrettslag eller bedrifter.

– Vi har ikke startet dette eksklusivt for Østlandet, men fokuserer på lønnsom vekst. Målet er helt klart å ta dette videre til de største byene i Norge, uten at jeg kan si noe om timingen foreløpig, sier han.

Ny teknologi

Kolonials viktigste ambisjon på sikt er å beholde statusen som markedsleder.

– At vi er Norges største i dag, er ingen garanti for morgendagen. Vi må hele tiden fornye oss og drive innovasjon for beholde den posisjonen, sier Vik.

– Hvor stort kan dette bli?

– Jeg tror mange overvurderer endringene på kort sikt, og undervurderer endringene på lang sikt. Hvis vi ser 10–20 år fram i tid, med en ny generasjon millennials, er jeg sikker på at en betydelig del av varehandelen vil skje over nett, sier Vik.

Han ser også muligheten for helt nye teknologiske løsninger, for eksempel at kjøleskapet selv forteller leverandøren hva som mangler, ut fra kundens egne preferanser. Dermed blir det leverandørens ansvar å fylle kjøleskapet til enhver tid.

– Mye handler om bekvemmelighet. Folk vil bruke kreftene på det de bryr seg om, på familie og opplevelser som er meningsfylte. Den tiden du tidligere har måttet bruke i dagligvarebutikkene, er noe du helst vil slippe unna. Spørsmålet er rett og slett hvorfor du som kunde skal bruke tiden på noe du ikke har lyst til å gjøre, når andre kan gjøre det for deg uten at det koster deg mer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS