Banner top Til forsiden Econa

Vær lærevillig og endringsvillig!

figur-author

Hvert år har jeg som dean for master gleden av å ta imot rundt 700 studenter som skal begynne på sine M.Sc.-studier på BI. Rundt 400 av disse har valgt å ta vårt M.Sc. in Business-program, det programmet som kan føre frem til sidetittelen siviløkonom.

Jeg er langt ifra alene om å ta imot denne kategorien av studenter. I år er det 14 studiesteder i Norge som tilbyr masterdelen av siviløkonomstudiet.

Jeg møter en forventningsfull gruppe studenter som gleder seg til å ta fatt på studiet. De har mange mål og drømmer. Et av de viktigste målene er selvfølgelig å få en god jobb.

Historisk sett har denne gruppen studenter raskt fått jobb med gode betingelser etter at de er ferdige. Dette er nok en av grunnene til at studiet øker i popularitet, også blant våre internasjonale studenter. Mastersyke-begrepet som ble introdusert for noen år siden for å beskrive en situasjon der det ble utdannet for mange med mastergrader, har vist seg å ikke være beskrivende for denne gruppen studenter. En viktig grunn er kanskje at dette studiet gir muligheten til å kombinere dybdekunnskap med breddekunnskap, noe som betyr at man har et stort spekter av valgmuligheter i jobbmarkedet. Man kan velge mellom å bli fagspesialisert eller generalist (leder).

Ut fra overnevnte scenario vil det være enkelt for meg i min tale til studentene å gratulere dem med valg av studium og la det være med det. Det kommer jeg selvfølgelig ikke til å gjøre. I et scenario der det eneste som er sikkert, er at fremtiden er usikker, vil jeg bruke denne anledningen til å fortelle dem hva jeg mener er viktig for å lykkes i et arbeidsliv i endring. Noe av det jeg mener er viktig, er at de først som sist lærer seg ta eierskap til endringer, omfavne framtiden, og ikke minst omfavne usikkerheten. Samtidig vil jeg bruke tid på å fortelle dem hvor viktig det er i en samfunnsmessig kontekst at de lykkes, og hvordan jeg i mitt arbeid som dean jobber hardt for at de skal nettopp det.

Utfordringene som denne gruppen studenter står overfor, er mange. Vi hører stadig om hvordan det som kalles disrupsjon, altså når teknologi blir så omfattende at gamle forretningsmodeller totalt endres, vil påvirke hvordan vi jobber, hva vi jobber med, og om vi i det hele tatt får en jobb.

Spesielt snakkes det om hvordan digitaliseringen av tjenester har påvirket og i akselererende grad vil påvirke dette bildet i fremtiden. Et resultat av denne utviklingen er blant annet økt globalisering fordi flere aktører og flere land gjennom disse endringene har fått muligheten til å være en viktig del av et verdensmarked. Denne trenden vil forsterke seg i fremtiden. Det er også slik at demografiske endringer vil påvirke fremtidens arbeidsliv og forretningsmodeller. Den aldrende andelen av befolkningen øker, og det antas at økonomisk bærekraft i større og større grad avhenger av hvor tilgjengelig midlertidig arbeidskraft er. Dette vil påvirke våre forretningsmodeller, inkludert hvordan arbeidstakere forholder seg til arbeidsmarkedet.

I dette landskapet skal studentene navigere.

Hvilken verdi har en utdanning i et slikt perspektiv? Hvordan skal studentene forholde seg til denne utviklingen?

Det aller første jeg vil si til disse studentene, er at utdanning i et slikt perspektiv blir viktigere og viktigere. I en verden i endring er evnen til å lære grunnleggende. En høyere utdanning vil gi et konkurransefortrinn. Når man i tillegg antar at det vil være rutinejobber som forsvinner, og at flere typer og kategorier av lederstillinger vil utvikles, vil jeg si at det valget de nå har gjort, er et viktig og riktig valg.

Dernest vil jeg si til studentene at den reisen de nå tar fatt på, vil vare livet ut. Den reisen de tar fatt på akkurat nå, varer i to år. Men for å forbli relevant i arbeidslivet over tid vil de måtte ta mange slike reiser for å oppdatere og videreutvikle seg.

Et viktig spørsmål er likevel: Hvilken kompetanse vil de trenge i fremtiden, og hvem har ansvaret for at studentene utvikler den kompetansen som er nødvendig for å kunne være en del av det verdiskapende samfunnet i fremtiden?

Det finnes dessverre ikke et enkelt svar på dette, gitt at vi ikke vet hvilke endringer som kommer. Det eneste vi vet, er at endringer kommer.

Min klare innstilling når jeg skal prøve å besvare dette spørsmålet, er at alle involverte – (studenter, alumni, bedrifter, utdanningsinstitusjoner og ikke minst staten) – må ta sin del av ansvaret for at vi skal lykkes i dette arbeidet.

Utdanningsinstitusjonene har dog en viktig pådriver- og koordineringsrolle i dette arbeidet. Med en forskningsrettet virksomhet vil de ha mulighet for å konseptualisere, strukturere samt formalisere det behovet samfunnet vil ha for kompetanse. Når endringer skjer og nye kompetansebehov oppstår, må utdanningsinstitusjonene ta ansvar for å bli et møtested for interessenter hvor man kan identifisere, utvikle og levere kurs og program i tråd med dette.

Utdanningsinstitusjonene har også et viktig ansvar for å sørge for at utdanningstilbudene er tilrettelagt på en måte som gjør at studentene har mulighet til å utvikle de ferdigheter (skills) og holdninger som er viktig for å lykkes i fremtidens arbeidsmarked. I en disruptive kontekst vil for eksempel evne til kritisk tenking, endringsvillighet og innovativ og kreativ tenkning være ferdigheter som blir viktige suksessfaktorer. I en stadig mer global verden vil det være viktig å ha ferdigheter som gjør at studentene ser mulighetene, og ikke bare begrensningene, i slike endringer. En av artiklene i dette nummeret av Magma beskriver hvordan BI jobber med å utvikle internasjonale ferdigheter hos studenter. I en endringskontekst er også samarbeidet mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner et viktig element i utdanningsløpet. Bidrag fra næringslivet i utvikling av læringsmål samt involvering i studieløpet (f.eks. gjennom internship og gjesteforelesninger) vil bidra til at programmene blir mest mulig relevante og forbereder studentene på arbeidslivet. Tidligere studenter (kalt alumni) er viktige brobyggere mellom akademia og næringslivet og vil være en viktig ressurs for å sikre at de programmene som leveres, er relevante.

Og hva er så studentenes ansvar i alt dette?

På slutten av dagen ligger den største delen av ansvaret på dem. En utdanningsinstitusjon kan tilrettelegge for utvikling av den kompetansen de vil trenge (gjennom den koordineringsrollen de tar eller bør ta). Men det er studentene selv som må ta ansvar for å utvikle kompetansen.

I min tale til studentene når jeg treffer dem i august, vil jeg gi dem følgende råd:

Som student:

Vær bevisst: Alle situasjoner du vil møte, om det er kursrelaterte aktiviteter eller aktiviteter du blir tilbud i kraft av å være student, inneholder muligheter til læring. Dersom du går inn i situasjoner med en bevisst holdning om hvilke ferdigheter du kan utvikle gjennom disse aktivitetene, vil du få et mye større læringsutbytte.

Vær Pippi (utfordre deg selv): Gjennom studieprogrammet vil du få muligheten til å velge aktiviteter som for mange kan kjennes utfordrende. Hva sier du for eksempel om jeg tilbyr deg muligheten til å ta et internship utenlands? Fra mitt perspektiv vil et slikt valg være særdeles godt i konteksten læringsutbytte. Derfor vil mitt råd til deg være å si som Pippi: «Det har jeg aldri gjort før – det klarer jeg sikkert veldig bra.»

Vær en bidragsyter: Involver deg i reisen du er med på, både akademisk og sosialt. De ferdighetene du utvikler gjennom slike prosesser (f.eks. initiativ, lederskap, kulturell forståelse, teamarbeid, kommunikasjonsevne, mellommenneskelig forståelse) vil være viktige elementer i det å lykkes i et fremtidig arbeidsliv. Og når du har begynt i arbeidslivet:

Vær lærevillig: Ta eierskap til begrepet livslang læring. Det å erkjenne at man trenger faglig oppdatering gjennom hele livet, vil kanskje være forskjellen på den som lykkes, og den som ikke lykkes.

Vær endringsvillig: Det å ha omfavnet endringsbegrepet vil gjøre deg sterk. Se mulighetene endring gir, ikke bare antatte begrensninger dette kan medføre.

Vær en bidragsyter: Vær bevisst på den muligheten du har for å gi andre mennesker muligheten til å utvikle nødvendig kompetanse for å lykkes i fremtidens arbeidsliv – enten det er de du arbeider med, eller fremtidens studenter.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS