Banner top Til forsiden Econa

Vi står ved et menneskehav av ressurser

figur-author

Etter et par tiår med fremvekst av et globalt internett, .com-bølge, selvbetjente nettjenester og global netthandel begynner de fleste av oss å få et mer tykkhudet forhold til digitale paradigmeskifter. Dels vet vi at ting tar tid, og samtidig erkjenner vi at vi forandrer oss raskere enn vi kanskje forstår selv.

De siste årene har sosiale medier, bedre mobiltelefoner og til sist big data gjort at endringene kommer enda raskere og griper enda tettere inn i vår hverdag. I dette nummeret av Magma skriver Espen Andersen og Arne Krokan om big data og MOOC-undervisning. Begge deler er eksempler på hvordan vi kan utnytte det faktum at svært mange av verdens befolkning er på nett. Det muliggjør ny dialog og kunnskapsdeling, og også ny innsikt basert på de store mengdene digitale spor vi legger igjen.

Klassisk mottagerfokus

Men også disse trendene har i seg grunnpremisset om at det fins en aktør som vil ut i verden for å oppnå noe – et tilbud som skal ut til sitt publikum. Sånn sett gir nettet vidunderlige muligheter for å nå enormt mange med langt lavere transaksjonskostnader enn tidligere. Det åpner for nye forretningsmodeller og snur på verdikjeder.

Likevel innebærer den store majoriteten av dagens nettbaserte og sosiale mediesuksesser en tradisjonell innfallsvinkel med publikum som mottagere – som nå er lettere tilgjengelige. Men selv dette tankesettet er nå modent for revisjon. For det er jo ikke kun avsenderen som har fått disse nye kontaktmulighetene – de gir samme mulighet til alle i hele nettverket, noe som skaper et helt nytt medielandskap som vil utvikle en ny dynamikk.

1–1 med hele verden

Vi har i svært liten grad klart å ta inn over oss at nett og sosiale medier nå tilbyr noe fundamentalt annerledes enn det som har gjennomsyret medietidsalderen vi har vokst opp i. Vi må prøve å forstå hvilke muligheter som ligger i det faktum at internett skaper nettverk av mennesker – at sosiale medier innebærer mulighet for 1–1-kontakt med milliarder av mennesker over hele kloden.

En enkel måte å se dette på er å tenke på sitt eget, personlige nettverk – de man har mobilnummeret til, og som man møter fysisk via jobb og privat. Dette er en egen ressursbase som gir viktige råd og støtte gjennom en karriere. Styremedlemmer, politikere og selgere – for mange yrkesgrupper er det personlige nettverket det mest verdifulle de har.

Men slike nettverk har vært analoge og basert på personlig kontakt. Det har ikke vært mulig for bedrifter å bygge en slik ressursbase, og en-til-mange-markedsføring og omdømmebygging har vært svaret for å komme ut med sitt budskap. Relasjonen har vært enveis, og mange har grøsset ved tanken på å faktisk få tilbakemeldinger fra sine målgrupper.

Ingen kanal – én samlingsplass

Nå snus dette på hodet. For i stedet for å se internett som en fin kanal som leder ut til massene, kan man like gjerne riste av seg kanalbegrepet og heller se på det som en enorm samlingsplass for størstedelen av verdens befolkning. På denne åpne arenaen må du og ditt prosjekt finne alliansepartnere og evne å bygge en meningsfull relasjon med dem. Dette er dels oppmerksomhetsøkonomien – hvor vi må kjempe for i det hele tatt å bli sett, men også en enorm, uutnyttet ressursbase.

Det beste av alt er kanskje at man kan få ressurser «gratis». Alt som trengs, er evnen til å gå i respektfull dialog med mennesker og gi dem «betalt» ved å la dem få gjøre noe de føler er meningsfylt. Ett av de mest kjente eksemplene på dette er Wikipedia, som på mange vis sjokkerte økonomer verden over da det viste seg at folk var villige til å jobbe helt gratis med å bygge noe så kjedelig som et leksikon. I dag er Wikipedia verdens største oppslagsverk med 4,5 millioner sider, redigert av totalt om lag 15 000 redigerere på basis av enorme mengder gratisinnlegg fra 21 millioner registrerte brukere.

Vil betale for en relasjon

Crowdfunding – eller folkefinansiering – er det neste store eksempelet, og igjen forbløffes verden over at det fins personer som vil gi bort penger. Den mest kjente, Kickstarter, rundet nylig en milliard dollar i bidrag fra 5,7 millioner personer, og tjenesten har eksponentiell vekst. Gavene går til alt fra å finansiere tannlegeregningen til en blakk ungdom til bidrag til innovativ forskning. 

Økonomene William Fuchs, Brett Green og Davide Levine fra UC Berkeley har til og med benyttet folkefinansiering til å finansiere økonomistudier. De studerer investeringsbarrierer hos mennesker i landsbyer i Uganda. De vil finne ut hvorfor de ikke investerer 20 dollar i solceller til bedre lys og mobillading når de ville ha spart inn investeringene etter kun seks uker. Kampanjen ga 16 700 dollar, hvor blant annet 20 personer ga 250 dollar hver for å få ta en kaffeprat med forskerne. Nå oppdateres bidragsyterne med resultater fra forskningen og føler seg som deltagere i prosjektet. To personer har til og med donert 2500 dollar for å både spise middag med forskerne og bli kreditert i den endelige publikasjonen.

Denne typen folkefinansiering har så langt vært begrenset til gaver og salg av opplevelser eller produkter, men nå kommer også løsningene som kan håndtere kapitalinnhenting hvor giverne i stedet blir investorer. Et skandinavisk eksempel er FundedByMe, som nå også avslutter en kampanje hvor de henter inn ny aksjekapital til sin egen satsing. Totalt har de hentet inn 5,5 millioner euro til ulike prosjekter.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS