Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Viktig kompetanseløft

Allerede på tidlig kinesisk porselen og på keramikk fra grekerne, er det funnet spor etter ulike former for produktmerker. Det indikerer at noen har skilt produkter fra andre, ved å merke dem, og dermed gi forbrukeren en tilleggsdimensjon utover selve produktet.

Konseptet moderne merkevarebygging er et langt nyere fenomen. På 1930-tallet startet man for alvor et bevisst merkevarearbeid. I etterkrigstiden fikk dette fagområdet økt betydning, og siden slutten av 80-årene har fokus og kostnader knyttet til merkevarebygging stadig økt i salgsarbeidet.

I dag er det tilnærmet umulig å unngå å eksponert for de største, globale merkevarene. En håndfull nærings- og nytelsesmidler, elektronikk og noen bilmerker er så sterke merkevarer at selv barn kjenner logoene like godt som de kjenner tegninger av sine favoritthistoriefigurer.

Bransjen har lenge hevdet at merkevarebygging er en underkjent disiplin i Norge.

Det underbygges av det faktum at det ikke står noen norske merkevarer på rangeringen av de sterkeste merkevarene i verden, mens både svenske og finske merker er representert på listen over globale «superbrands».

Økt global konkurranse forsterker produsentenes behov for økt merkevarebygging. Skal man synes i konkurransen med andre, er det lettere å stabilisere salgstallene når det ligger en sterk kjøpslojalitet i bunnen av produktet. Har kunden først gjort seg opp en mening, skal det mye til før man endrer kjøpsatferd.

En sterk merkevare er en viktig verdi for en bedrift. Flere studier de siste årene viser at selskaper med sterke merkevarer, eller selskaper som i seg selv er en sterk merkevare, leverer bedre resultater enn andre produsenter av tilsvarende varer. Som alle verdier, stiger merkevareverdien om den blir forvaltet på en skikkelig måte.

Det er bakgrunnen for at stadig flere sentrale, norske merkevarebedrifter satser betydelige ressurser på kompetanseoppbygging. Stadig flere norske merkevareskoler er med på å øke det faglige miljøet hos dem som driver salgs- og markedsføringsarbeid. Flere bedrifter sender også ansatte i andre avdelinger på de samme kursene, for å innprente at merkevarebygging ikke er en sistelinjeaktivitet, men starter allerede på produktutviklingsstadiet.

Det norske akademiske miljøet bidrar i stor grad til denne kompetanseoppbyggingen, og leverer oppdatert teori og metodikk bedriftene selv supplerer med case og erfaringer. Både brukere og leverandører til merkevareskolene konkluderer med at det faglige miljøet på norske merkevareskole er høyt, og at den aktiviteten som foregår i dag, er med på å heve den faglige kvaliteten i det arbeidet som gjøres innenfor markedsføringsområdet. I tillegg skjer undervisningen parallelt med jobb, og aktiviteten gir bedriftene en tilleggsdimensjon, som et verktøy for å bygge bedriftskultur.

Norske merkevareskoler er et godt eksempel på hvordan vedlikehold og løpende oppdatering av fagkunnskap - læring for livet - kan gjøres i praksis.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS