Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

– Nye verktøy skaper spennende tid for økonomer

Med innføringen av eksperimentelle metoder og fremveksten av adferdsøkonomi, har økonomistudiet fått en ny verktøykasse, som åpner for ny innsikt og gjør faget enda mer spennende.

Det fastslår instituttkollegaene Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden; begge professorer ved institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole (NHH), og tilknyttet The Choice Lab.

Modifiserer tidligere innsikt

The Choice Lab er et nettverk for de ansatte ved NHH som arbeider med eksperimentell økonomi, og NHH-miljøet er en sentral del av det norske forskningsmiljøet på dette feltet. Forskergruppen har også tett kontakt med anerkjente utenlandske studiesteder, som Harvard, Princeton, Yale, og Berkeley.

Fellesnevneren for dette forskningsmiljøet er at de ønsker å lære mer om hvordan mennesker foretar økonomiske valg. Fra de klassiske økonomiske modellene, der aktørene beskrives som en konstruksjon som til enhver tid handler rasjonelt og tar valg basert på hva som tjener deres snevre egeninteresse, vil forskerne å se mer på de andre og mer komplekse variablene som påvirker menneskers økonomiske adferd. Dette kan være oppfatning av moral og rettferdighet, hva som motiverer dem og i hvor stor grad vi aksepterer ulikheter.

– Resultater fra økonomiske eksperimenter har dokumentert at de tradisjonelle antakelsene om egoisme og rasjonalitet gir et dårlig bilde av adferd i mange økonomiske situasjoner, sier de to forskerne, som konkluderer med at de modifiseringene som my forskning har frembrakt, gir muligheter for ny innsikt og åpner for å gi bedre svar enn tidligere på en del viktige felt.

Eksperimenter i lab og felt

Tungodden beskriver økonomifagets teoretiske utvikling som rivende på 50- og 60-tallet.

– På dette tidspunktet utviklet man et lukket og elegant rammeverk, som ga mange svar og ny innsikt. Men utover på 80-tallet begynte man å se at det var mange ting vi vanskelig kunne forklare med dette rammeverket. Vi hadde mye teori, men manglet i mange tilfeller empiri. Derfor begynte forskerne å se etter andre måter å teste grunnleggende hypoteser på, i tillegg til observasjon av individers valg i ukontrollerte omgivelser eller gjennom å spørre folk direkte.

For å lære mer om mennesker og økonomisk adferd tok forskerne i bruk kunnskap fra andre fagmiljøer, og hentet innsikt fra både psykologi, medisin og sosiologi. I tillegg til dette har eksperimentell metode, som lenge har vært sentral i andre forskningsmiljø, også blitt et sturent verktøy i økonomidisiplinen.

– Det tok en stund før eksperimenter ble tatt i bruk som metode av økonomer. Vernon Smith, som fikk Nobelprisen sammen med Daniel Kahneman i 2002, var en pioner, og introduserte økonomiske eksperimenter i undervisningen allerede på 50-tallet. Den gangen var det i stor grad som et viktig pedagogisk verktøy, forteller Cappelen og Tungodden.

Tas inn i dagens undervisning

Eksperimenter blir også brukt som et pedagogisk verktøy for dagens studenter.

– I dag bruker vi eksperimenter i undervisningen på NHH. På mikroforelesningene for bachelorstudentene har vi for eksempel alle studentene i laboratorier. De dataene som fremkommer i eksperimentet brukes senere i undervisningen. Dermed får studentene både en smakebit på nye metoder, og får tilgang til den utvidede innsikten vi nå har som grunnlag for faget. Vi har også et valgfag i økonomi og psykologi, der de 120 studentene gjennomfører rundt 30 eksperimenter, sier Cappelen.

Han forteller videre at NHH nylig har kjøpt inn et nytt pedagogisk verktøy som gjør det mulig å gjennomføre enkle eksperimenter, der undersøkelser blant studentene gjennomføres ved hjelp av en applikasjon på studentenes mobil, i stedet for som tidligere, gjennom håndsopprekninger.

– Vi arbeider fremdeles med de gamle spørsmålene. Vi er jo økonomer trent i den klassiske tradisjonen– den basale teorien er fremdeles viktig. Men det fantastiske er at en utvidet innsikt gjør det mulig å bruke den gamle teorien på nye måter. Vi har fått nye verktøy, og det har gjort økonomistudiet til et morsommere studium, postulerer de to professorene.

I tillegg til eksperimenter i laboratorier gjennomføres eksperimenter i felt; ofte i utviklingsland, der de er lettere å finansiere og gjennomføre enn i den vestlige verden.

Gullegg for bedre beslutninger

Dagens studenter får altså mulighet til å tilegne seg økonomikunnskaper med flere dimensjoner enn det alle med tidligere avlagt eksamen nøt godt av. Cappelen og Tungodden oppfordrer imidlertid tidligere studenter til å lese seg opp på de nye retningene i fagområdet sitt.

– Den kunnskapen som bygges i det eksperimentelle forskningsmiljøet gir en bedre kopling mellom teorien vi kjenner, og det som skjer i praksis. Vi mener eksperimentell metode er et gullegg for å teste effekter av ulike beslutninger, og dermed en effektiv hjelp for å ta bedre beslutninger, både i enkeltbedrifter og på samfunnsnivå, sier de to entusiastisk.

En sentral erkjennelse som springer ut fra adferdsøkonomien,er for eksempel at folk aksepterer ulikheter, så lenge de oppfatter at det ikke foreligger urettferdighet. Dette er grunnlaget for videre forskning på ulike samfunnsoppgaver.

– I et samfunnsmessig perspektiv er det viktig at myndigheter har en forståelse for hvilke typer ulikhet folk mener er uakseptable, og hvilke typer ulikhet de mener er rettferdig. En kjerne i i mange politiske debatter er en forlengelse av dette; nemlig hvilke forhold ønsker vi å holde folk ansvarlige for. Det mest åpenbare eksempelet på dette er debatten om skatte- og fordelingspolitikken. Vi gleder oss derfor til å være med på et nasjonalt felteksperiment der vi skal forsøke å identifisere hva som er folks motivasjon for å betale skatt – eller å gjøre det motsatte, nemlig å snyte på skatten. På dette feltet har vi femti år med teoretisk forskning. Nå skal vi være med på å ta kunnskapen om dette et steg videre, forteller de to.

Skal verktøyet gi relevante svar, er det viktig å bruke det på riktig måte. Et avgjørende poeng i eksperimentelle studier er alltid å ha en kontrollgruppe og en behandlingsgruppe, som er tilsvarende tilfeldig sammensatt. Videre må man teste for få variabler av gangen, og sikre at gruppene er tilstrekkelig store.

Ser inn i hjernen

For å finne ytterligere belegg for konklusjonene forskerne har trukket gjennom eksperimentene, har fagmiljøet i The Choice Lab tatt skrittet videre – ut fra laboratoriene og feltet, og inn i MR-maskinene. I fjor gjennomførte de den aller første, norske nevro-økonomiske studien, der økonomisk teori om menneskers beslutningsprosesser ble koplet med kunnskap om hjernen og kognitive prosesser. Forskerne klatret regelrett inn i hodene på deltakerne i studien, og overvåket prosessen i hjernen hos forsøkspersonene med MR-maskiner.

I studien fikk forsøkspersonene i oppgave å gjøre ulike fordelinger av penger mellom seg selv og andre. Pengene hadde de selv vært med på å tjene. Mens de lå i MR-maskinene, ble de stilt overfor en rekke valg som sa noe om hva de mente var rettferdig fordeling av pengene. Valgene er synkronisert med hjerneaktiviteten, og mens de vurderte pengefordeling mellom seg og andre, målte forskerne den nevrologiske aktiviteten i områder i hjernen som har vist seg å være involvert i vurderingen av pengebelønninger.

Prosjektet tok utgangspunkt i en amerikansk studie, som hevdet å ha funnet nevronale bevis på at folk misliker ulikhet. Forskerne i Bergen ønsket imidlertid å gå skrittet videre, og å teste om det folk faktisk mislikte var urettferdighet, ikke ulikhet.

– Denne studien var utrolig spennende. For det første fikk vi muligheten til et tett samarbeid med helt andre fagfolk enn vi er vant til. Vi jobbet nært med psykologer og radiografer. Vi er sikre på at denne koplingen mellom nevrologi og adferdsøkonomi gir en helt ny dimensjon til forståelse av økonomiske valg. Vi har lært mye av å observere adferd gjennom eksperimentene, men vi lærer enda merom de grunnleggende prosessene ved å se hva som faktisk foregår i hjernen.

– Videre var det også viktig å få belegg for vår påstand om at det folk er opptatt av er å redusere urettferdigheten; det er ikke ulikhet i seg selv som er problemet. I tillegg viser hjernestudien at det grunnleggende funnet i det klassiske diktatoreksperimentet (se egen boks) er korrekt, mennesker er ikke bare motivert av sin egen økonomiske egeninteresse, de er grunnleggende motivert av rettferdighet. Denne innsikten gir grunnlag for modeller som bedre kan beslutningstakere på en god måtee. Med det som basis kan vi ta bedre beslutninger i fremtiden, avslutter Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden.

figur

Foto: Hallvard Lyssand

Professorene Alexander W. Cappelen (t.v.) og Bertil Tungodden mener eksperimentell metode kan være et utrolig kraftfullt verktøy også utenfor forskersfæren.

Diktatorspillet: Et klassisk eksperiment

Et av lab-eksperimentene som typisk utføres er det såkalte diktatorspillet. I diktatorspillet får to spillere tildelt en pengesum, og en av dem får tildelt rollen som diktator. Denne bestemmer alene hvordan beløpet fordeles. Siden spillerne ikke har noe forhold til hverandre, er anonyme og bare spiller sammen én gang, tilsier klassisk økonomisk teori at det er i diktatorens økonomiske egeninteresse å beholde alle pengene selv. Stadige gjentagelser av dette spillet i laboratorium viser at det ikke er utfallet: Majoriteten av diktatorene velger å gi penger også til den andre spilleren. Flere deler beløpet i to, og gir altså avkall på halvparten av beløpet de kunne ha endt opp med.

En viktig lærdom fra dette og flere tilsvarende eksperiment, er at folk er villige til å oppgi økonomisk gevinst for å unngå å avvike for mye fra det de oppfatter som rettferdig.

Det tradisjonelle diktatorspillet forteller imidlertid lite om hva som er folks rettferdighetsideal, siden deltakerne blir bedt om å dele penger som ingen av dem selv har tjent.

I et utvidet variant av diktatoreksperimentet introduseres derfor en produksjonsfase i forkant av fordelingen. Alle deltakerne har ulike rammebetingelser for muligheter for inntjening, og når de koples i par for å dele pengene, kommer de derfor inn i eksperimentet med til dels svært ulike pengesummer. Et sentralt spørsmål er om opplevelsen av rettferdighet utøves på en annen måte når spillerne selv har bidratt med pengene, og om man her noen ganger vurderer en ulik fordeling rettferdig.

figur

Foto: Siv Dolmen

Her gjennomfører professor Bertil Tungodden, radiograf Roger Barndon og professor Alexander Cappelen Norges første nevroøkonomiske studie, gjennomført ved Haukeland Universitetssykehus. I bakgrunnen lege Heike Eichele.

Mer om forskning på eksperimentell økonomi:

Du kan følge The Choice lab på ulike sosiale media:

Blogg: http://blogg.nhh.no/thechoicelab/

Facebook: http://www.facebook.com/pages/The-Choice-Lab/355203597829820?sk=wall

Twitter: https://twitter.com/thechoicelab

De skrives mer og mer om utviklingen av fagfeltet i ulike populærvitenskapelige media.

Populære bøker om emnet er blant annet Nobelprisvinner Daniel Kahnemans «Thinking, fast and slow» og «Choices, Values, and Frames», og Dan Arielys bok «Predicatibility.»


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS