Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Balansekunst

Folk som sier de sover som barn, er ofte barnløse. Litt på samme måte er det med dem som sier det er enkelt å legge til rette for gode innovasjonsprosesser: De har sannsynligvis ikke følt på kroppen hvilken balanseøvelse innovasjon egentlig er.

For det første handler innovasjon om å tenke nytt. Det er vanskelig nok i seg selv – mennesket er trygghetssøkende, og det er selvsagt besnærende å la tanker og aktivitet fortsatt kretse rundt det vi har, som virker bra.

For det andre handler vellykket innovasjon om å se inn i fremtiden. For alle oss som ikke har krystallkuler eller sysler med tarotkort, er det å skulle forutsi fremtiden en øvelse som krever at man har en god porsjon flaks. Uansett hvor grundige analyser en gjør, er dataene som legges inn i analysen dagens tall, og er beheftet med usikkerhet når de skal fremskrives. Det er vanskelig å skulle planlegge for næringer vi ikke kjenner i dag. I regjeringens langtidsplaner fra 50-tallet var verken oljebransjen eller havbruksnæringen nevnt med et ord; rett og slett fordi de færreste så for seg at disse skulle bli en sentral del av norsk verdiskaping bare noen tiår senere.

For det tredje: Innovasjon skjer ofte i grenselandet mellom ulike kompetansegrener, ansvarsområder og kulturdimensjoner. Det gjør innovasjon til en dans på stram line, og med stor fallhøyde.

Ett enes man imidlertid om i både teknologikretser, i politiske miljø og hos investorene: Innovasjon er grunnleggende for at Norge skal klare å opprettholde dagens velferd i fremtiden.

Dagens Norge, med et høyt utdanningsnivå og betydelig økonomiske ressurser, er godt rustet for å drive forskningsdrevet innovasjon. I en global sammenheng gjør det oss privilegerte, og burde kunne gjøre at vi kan posisjonere oss til å være førstevelger når kampene i fremtidens næringshistorie skal spilles.

Men hvem har egentlig ansvar for å sikre at vi som nasjon faktisk investerer tilstrekkelig med ressurser i å drive gode innovasjonsprosser; politikerne, utdanningsinstitusjonene eller bedriftene selv?

I det offentlige ordskiftet preges debatten oftest av enten kritikk mot for lave bevilgninger til kunnskapssektoren, eller at partene beskylder hverandre for lite forståelse for deres behov. Svaret på spørsmålet er at ingen av partene fritas: Ansvaret for det norske innovasjonsarbeidet må deles, i en dugnad der alle må gjøre det de kan best. Politikerne har et stort ansvar for å legge til rette for gode rammebetingelser, og kunnskapsprodusenter og bedrifter har et stort potensial i å bli bedre bestillere når de skal meisle ut hvordan de kan arbeide sammen.

Skal vi klare å gi riktige svar på spørsmål vi ennå ikke har, trengs alle mann på dekk.

figurfigur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS