Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Et lite land i en stadig mindre verden

Mens verden stadig føles mindre, blir mulighetene større. Den økte globaliseringen fører til at norske bedrifter opplever økt konkurranse fra utenlandske bedrifter, men de får samtidig mange muligheter på et internasjonalt marked. Målt i BNP utgjorde norsk eksport i fjor hele 48 prosent, betydelig høyere enn i både euroområdet, Storbritannia, Japan og Kina. For en åpen økonomi, som Norge er et kroneksempel på, overstiger mulighetene truslene.

Tradisjonelt har det norske eksportvolumet vært knyttet til industriproduksjon og produkter fra primærnæringene. Fremdeles utgjør vareeksporten den største andelen; mellom 70 og 80 prosent av verdien. Men nå øker eksporten av tjenester. Den største av disse tjenestene er finans- og forretningstjenester. Utviklingen er ikke spesiell for Norge. Også i mange andre OECD-land har tjenestenæringenes betydning økt, relativt til tradisjonell vareeksport.

Selv om en betydelig andel av tjenesteproduksjonen i et land utføres lokalt og er skjermet for internasjonal konkurranse, er veksten i tjenesteeksport et tydelig tegn på en verden i endring. Hovedforklaringen er utviklingen av ulike former for kommunikasjonsteknologi.

Ved økt internasjonalisering vil tjenestesektoren måtte forholde seg til de samme utfordringer som eksporterende produksjonsbedrifter - kostnadsnivå, tilgang til kompetent arbeidskraft og handelspolistiske rammevilkår.

På ett vis er utfordringene større for tjenestesektoren enn for vareprodusenter. Barrierene er mindre når tjenester kan leveres elektronisk, uavhengig av transport og avstand. India har allerede måttet se at konkurransefordelen de hadde med billig arbeidskraft er borte. De internasjonale kundesentrene, som flyttet fra den vestlige verden, har allerede flyttet videre til rimeligere land som Filippinene og Malaysia.

Den må altså følge med i timen som skal hanskes med vår internasjonale verden. Når norske politikere snakker om behovet for internasjonal kompetanse, trekker de ofte frem språkkunnskaper. Men internasjonal kompetanse er mye mer. Språk, kunnskap om politikk og religion kan læres. Vanskeligere er det å få fingerspissfølelsen for den lokale kulturens betydning for forretningsskikk, organisasjonskultur og de lokale nyansene i preferanser for smak og etterspørsel. Slik kunnskap må føles, krever refleksjon og en solid porsjon gjensidig respekt.

«Glokal» er begrepet på skjæringspunktet mellom det lokale og det globale. Vinnerne er verken de som bare mestrer det lokale, eller dem som bare mener mulighetene ligger i verden utenfor. Den som har alle muligheter er nettopp den som håndterer samspillet, som skjønner verdien av lokal forankring, men samtidig er oppriktig nysgjerrig på verden utenfor.

Glokal er ikke et sted, men en tilstand. En tilstand må føles, læres og krever en stadig justering. Å være oppriktig glokal er ekte balansekunst - man må være i kontinuerlig bevegelse.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS