Banner top Til forsiden Econa

Fingrene av fatet, aksjonærer!

figur-author

Det går et klart og tydelig – om enn usynlig – skille mellom AS og aksjonær. Vil aksjonærene ha penger ut av selskapet, følger vanligvis en skatteregning med på lasset. Et aldri så lite smekk venter den som ikke forholder seg til det.

Onsdag 7. oktober høres kanskje ut som en noe vilkårlig høstdag for en regelendring å tre i kraft. Slik ble det likevel når Finansdepartementet nå skal skattlegge lån fra selskap til aksjonær (aksjonærlån) som om det var utbytte. Den for mange uforutsette endringen som ble lansert i statsbudsjettet 7. oktober, måtte nemlig tre i kraft umiddelbart for at ikke aksjonærene skulle få anledning til å områ seg.

Når Finansdepartementet ville stramme til skruen, valgte de like godt å skru den helt til – med varsel om at de skal vurdere å skru den litt ut igjen når det verste sjokket har lagt seg. Det var nemlig kun den kategoriske hovedregelen som kom denne høstdagen, mens de nødvendige unntakene fra hovedregelen lot vente på seg. I mellomtiden oppsto det en usikker situasjon for mange aksjonærer.

Hovedregelen – hvilke lån skal beskattes som utbytte?

Ifølge den nye regelen skal all «kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra selskap […] til personlig aksjonær […], regnes som utbytte for aksjonæren». 1

Altså alle former for kredittstillelse – enten det er ordinære lån, selgerkreditt eller at selskapet overfører penger for et fremtidig utlegg – og alle former for sikkerhetsstillelse, slik som et pant i selskapets eiendel til sikkerhet for aksjonærens lån. Har noe av dette funnet sted etter 7. oktober, skal man i utgangspunktet svare skatt på beløpet som om det var utbytte.

Og har det skjedd før 7. oktober, er man ikke nødvendigvis på trygg grunn da heller. Enhver forlengelse eller økning av eldre lån blir å anse som en ny kreditt. For alt vi vet, vil også et eventuelt mislighold av lån (som i realiteten vil si at man får ytterligere kreditt, om enn urettmessig) og påløpte/forfalte renter som legges til hovedstolen, bli omfattet av kredittbegrepet og vil kunne utløse utbyttebeskatning. Med andre ord, har man lån fra før 7. oktober, bør man være påpasselig med å følge den avtalte nedbetalingsplanen.

De enkleste veiene rundt den nye regelen er naturlig nok også tatt hånd om. Lån fra andre selskaper i konsernet likestilles med lån fra aksjonærens selskap direkte. På mottakers hånd rammes også lån til aksjonærens nærstående, det vil si ektefelle eller slekt/svogerskap i opp- eller nedstigende linje så nært som onkel og tante (hvorfor lovgiver tilgodeser samboerskap fremfor ekteskap, kan man jo imidlertid lure på). Det er også verdt å merke seg at en frem til revidert nasjonalbudsjett kom 11. mai, bare rammet kreditt, og ikke sikkerhetsstillelse, i disse to tilfellene.

I revidert nasjonalbudsjett 11. mai i år ble også reglene utvidet til å omfatte lån fra deltakerlignede selskaper til personlige deltakere. Utvidelsen får virkning for lån gitt etter 11. mai.

Unntakene – få og snevre

Hvor mye skruen skal løses opp igjen, ble vedtatt 5. februar i år. Forskriften sier nå at lån i bank ikke skal rammes selv om låntaker har en aksjepost i banken, og at lån til ansatte som eier aksjer i bedriften de jobber i, blir unntatt hvis arbeidstaker eier mindre enn fem prosent av aksjene i selskapet (eller andre selskaper i konsernet). I tillegg har man unntatt kreditt som tilbakebetales innen 60 dager hvis beløpet ikke overstiger NOK 100 000, og kundefordringer som ledd i selskapets ordinære virksomhet når disse er innfridd innen 30 dager.

Men det er fortsatt en del tilfeller som rammes. Hva med selgerkreditt på over én måned når du handler varer som kunde av ditt eget selskap, eller du misligholder betalingsfristen på grunn av finansieringsproblemer? Hva skjer hvis du benytter deg av den lovfestede tremånederskreditten for innbetaling av aksjekapital ved nystiftelse av selskap? Man får i første omgang anta at myndighetene ikke vil være altfor rigide på regelanvendelsen der det åpenbart ikke er omgåelse av utbytteinstituttet som er på ferde.

Skattlegging av aksjonærlån – hva blir skatten?

Kredittstillelse som rammes av reglene, blir beskattet som utbytte, altså såkalt eierinntekt. For inntektsåret 2016 beregnes skatten ved å gange opp kredittbeløpet med en faktor på 1,15 og deretter gange med gjeldende skattesats, 25 prosent. For et lån på 100 vil beregningsgrunnlaget bli 115 (100 x 1,15) og skatten bli 28,75 (115 * 25 prosent). Aksjonærlån blir med andre ord beskattet 28,75 prosent på aksjonærens hånd.

I den sammenheng bør det også bemerkes at midlene som lånes ut, vil være beskattet med 25 prosent på selskapets hånd først. Har selskapet 100 i inntekt, skatter de 25 (100 * 25 prosent) og har 75 å låne ut. Disse blir da gjenstand for en effektiv skatt på 28,75 prosent, og man sitter igjen med 53,4 på låntakers hånd. Marginalskattesatsen for selskap og aksjonær under ett er dermed 46,56 prosent.

Det er i den nye skattereformen med etterfølgende forlik varslet at sats for alminnelig inntektsskatt skal reduseres ned mot 23 prosent i 2018, mens oppjusteringsfaktoren for eierinntekt skal økes for å sikre en uendret beskatning av selskap og aksjonær under ett. For å oppnå dette vil oppjusteringsfaktoren antakeligvis ligge på rundt 1,33 i 2018.

Hvordan behandles renter, avdrag, førtidig nedbetaling og ettergivelse?

Aksjonærlån forblir lån selv om det for skatteformål beskattes som utbytte. Det vil si at for alle andre formål, slik som regnskapsmessige eller privatrettslige formål, er det fortsatt et lån, slik at selskapet har en fordring på aksjonær, og aksjonæren har tilbakebetalingsplikt etter låneavtalen.

Er det renter på lånet, behandles disse som før – som skattepliktig inntekt for selskapet, fradragsberettiget for aksjonær. Finansdepartementet har imidlertid sagt at det ikke lenger vil kreves renter på slike lån, slik det i utgangspunktet ville vært påkrevd etter internprisingsreglene. Uttalelsen virker ikke veldig harmonisert med lovgivningen for øvrig, for eksempel hvor skatteloven sier at man skal beskattes for rimelige lån i arbeidsforhold: Mener altså Finansdepartementet at et rentefritt aksjonærlån til arbeidstaker som eier over fem prosent av aksjene i selskapet, først skal beskattes som utbytte, og deretter skal arbeidstakeren få økt skattepliktig inntekt på grunn av fordelen ved at lånet er rentefritt?

Avdrag og førtidig nedbetaling av utbyttebeskattede lån behandles for skatteformål som innbetalt kapital. Dette er en skatteposisjon som gir mulighet for senere å ta ut pengene uten beskatning, noe som faller naturlig når de allerede er beskattet som utbytte. Det var imidlertid knyttet en rekke administrative utfordringer til denne skatteposisjonen allerede før den nye regelendringen, som det nå ikke blir enklere å holde kontroll på.

Ettergir selskapet gjelden, vil ikke dette være å anse som skattepliktig inntekt for aksjonær. Ettergivelse vil nesten også bli en absolutt nødvendighet der utbyttebeskattede aksjonærlån er ytt til en som senere selger sine aksjer i selskapet – tilbakebetalingen vil i hvert fall ikke komme vedkommende til glede som innbetalt kapital når vedkommende nå er uten aksjer i selskapet.

Lovgivers vanskelige oppgave

Å beskatte lån som utbytte høres kanskje enkelt ut, men i praksis kan det skape vanskelige grensedragninger. Skatteregler skal i utgangspunktet utformes slik at de i minst mulig grad påvirker forretningslivets handlingsmønster. Og det er ofte lettere sagt enn gjort.

  • 1: Skatteloven § 10–11 fjerde ledd.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS