Banner top Til forsiden Econa

Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Forskningsnyheter fra BI: www.bi.no/bizreview/ Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot og på bloggen www.forskningskommunikasjon.com

Hvordan samarbeider vi på tvers av landegrenser?

Hvordan klarer medarbeidere som befinner seg forskjellige steder i verden, å løse oppgaver sammen? Ny studie gir svar.

Tenk deg at du er innlagt som pasient på et sykehus. Du tar det for gitt at alle apparatene og maskinene fungerer som de skal, både sammen og hver for seg. Du forventer også at utstyret er moderne.

Men det er ikke alltid like lett å ta i bruk ny teknologi uten at det får negative konsekvenser for eksisterende apparater. Ny teknologi og innovative systemer skal følge gjeldende internasjonale standarder. Nyvinninger følger ikke alltid de vedtatte standardene. De krysser gjerne flere standarder og ligger i forkant. Innovasjoner kan kreve utvikling av nye standarder.

Som pasient ønsker du ikke å vente på nye standarder hvis det foreligger ny teknologi som kan gi deg bedre behandling i dag. For å løse problemet må eksperter med kunnskap og erfaring om ulike standarder og løsninger samarbeide for å sikre deg best mulig behandling.

Ekspertene vil ofte holde til på forskjellige geografiske steder. Hvordan samarbeider profesjonelle tjenesteytere på tvers av landegrenser? Hvordan deler de oppgaver og kunnskap?

Tjenester på tvers

Katja M. Hydle har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI undersøkt hvordan profesjonelle tjenesteytere løser oppgaver på tvers av landegrenser.

Sammen med forskerne Ragnhild Kvålshaugen og Karl Joachim Breunig fulgte hun to multinasjonale tjenestefirmaer over en periode på tre–fire år for å se hvordan de gjennomførte tidsbegrensede prosjekter i praksis.

Forskerteamet gjennomførte i overkant av hundre intervjuer med nøkkelpersoner i tre ulike verdensdeler. De analyserte skriftlig materiale og observerte hvordan ekspertene løste oppgavene sine.

Forskerne identifiserer to ulike måter å gjennomføre prosjekter på som krever samarbeid mellom kunnskapsmedarbeidere som befinner seg ulike steder i verden, og som ikke nødvendigvis kjenner hverandre:

  • Oppgavefellesskap: Deling av arbeidsoppgaver i form av stafettpinneveksling mellom fagfolk.
  • Læringsfellesskap: Deling av kunnskap på tvers av landegrenser gjennom virtuelle fellesskap for læring.

Veksler oppgaver som stafettpinne

Oppgaver kan løses gjennom å dele på arbeidet gjennom en formalisert stafettpinneveksling. Det etableres et oppgavefellesskap der utvalgte eksperter deler på arbeidet. Fordelingen av de ulike deloppgavene skjer på bakgrunn av ekspertise. Kunnskapsarbeideren får tilsendt en spesifisert arbeidsoppgave. Når jobben er gjort, blir oppgaven sendt videre til neste ekspert, som så gjør sin del av oppdraget. Slik veksler oppgaven som en stafettpinne til prosjektet er sluttført.

– Skreddersydde IKT-systemer brukes til tjenesteyting og levering av løsninger. Medarbeiderne lærer gjennom å løse oppgavene de tildeles, fremholder Katja M. Hydle. Gjennom denne praksisen skapes umiddelbar ytelse og kortsiktig verdiskaping.

Deler kunnskap i virtuelle rom

Det er ikke alle prosjekter som egner seg til utveksling av oppgaver som om de var stafettpinner. Forskerteamet identifiserer også en praksis der ekspertene deler og skaper kunnskap på tvers av landegrenser.

Tjenesteytingen skjer ved at kunnskapsmedarbeiderne deler ekspertise med kolleger innen samme funksjon eller kunnskapsfelt. Her vil ekspertene spørre om og gi råd til hverandre, og de lærer av hverandre.

Kommunikasjon skjer både direkte og gjennom standardiserte IKT-systemer som e-post og felles nettbaserte arbeidsområder (som f.eks. Wiki-er).

– Et slikt læringsfellesskap er en uformell måte å løse prosjekter på og bidrar til langsiktig verdiskaping, sier Hydle.

Ikke enten–eller

Det er ikke snakk om å velge den ene aller andre måten å gjennomføre prosjekter på. Et oppgavefellesskap gir ofte raskere leveranser og resultater. Organisasjoner som ønsker seg langsiktig verdiskaping, må også legge til rette for utvikling av fellesskap for læring.

Siden kunnskapsarbeiderne ofte ikke kjenner hverandre, vil ingen av de to måtene å samarbeide på, oppgavefellesskap og læringsfellesskap, oppstå av deg selv.

– Ledere bør derfor støtte aktivt opp om begge typer praksis for å samarbeide på tvers av landegrenser, avslutter Katja M. Hydle.

Som pasient på et sykehus tenker du kanskje ikke så mye på hva som skal til for å få maskiner og utstyr til å fungere sammen slik at du får den best mulige behandlingen. Du tar det nærmest for gitt. Nå vet du at en hel armé av profesjonelle tjenesteytere har vært involvert ved å dele på oppgavene og dele kunnskapen sin med hverandre.

figur

Forsker Katja M. Hydle har i sin doktorgrad studert hvordan informasjon i prosjekter deles over landegrensene. Hun mener organisasjoner bør tenke som stafettlag for å dele kunnskap og lære av hverandre.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS