Banner top Til forsiden Econa

IFRS FOR SMES

figur-author

– forslag om bruk av IFRS for SMEs i Norge, hva har de gjort i Storbritannia?

Sammendrag

Norsk RegnskapsStiftelse foreslår å lage en norsk regnskapsstandard basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore enheter (IFRS for SMEs). Regnskapslovutvalget som ble nedsatt i 2014, foreslår i NOU 2015:10 (s. 21) å utforme regnskapsloven slik at den «muliggjør fastsettelse av regnskapsstandard i samsvar med IFRS for SMEs». I vurderingene av om IFRS for SMEs er egnet som regnskapsstandard i Norge, kan det være nyttig å se på andre lands vurderinger av standarden. Denne artikkelen ser nærmere på den britiske regnskapsstandarden FRS 102, som er basert på IFRS for SMEs.

Financial Reporting Council (FRC) i Storbritannia har vedtatt seks nye regnskapsstandarder som med virkning fra 2015 og 2016 erstatter alle eksisterende standarder for foretak 3 som ikke rapporterer etter full IFRS 4. Standarden FRS 102 The Financial Reporting Standard applicable in the UK and Republic of Ireland 5 er basert på IFRS for SMEs og er den sentrale standarden i det nye standardsettet. De fem andre standardene regulerer konkrete tema eller tilbyr alternative regelsett med forenklinger for enkelte foretak. I tillegg kan alle foretak velge å anvende full IFRS. Figur 1 oppsummerer rammeverket som nå gjelder for britiske foretak. Tabell 1 oppsummerer innholdet i de nye standardene. Formålet med denne artikkelen er å beskrive kort bakgrunnen for de seks nye standardene og særlig de sentrale avvikene mellom FRS 102 og IFRS for SMEs.

Tabell 1 Nye regnskapsstandarder i Storbritannia med ikrafttredelse i 2015 (FRS 100–104) og 2016 (FRS 105). Standardene er tilgjengelige på www.frc.org.uk.
StandardNavn på standard / Kort om innhold i standard
FRS 100 Application of Financial Reporting RequirementsBeskriver hvem som kan anvende regelsettene i figur 1
FRS 101 Reduced Disclosure FrameworkEnkelte foretak som i utgangspunktet anvender full IFRS, gis spesifikke unntak fra opplysningskravene i full IFRS
FRS 102 The Financial Reporting Standard applicable in the UK and Republic of IrelandRegnskapsstandard basert på IFRS for SMEs
FRS 103 Insurance ContractsGjelder for dem som anvender FRS 102, og som har forsikringskontrakter
FRS 104 Interim Financial ReportingGjelder delårsrapportering
FRS 105 The Financial Reporting Standard applicable to the Micro-entities RegimeRegnskapsstandard for mikroforetak

figur

Figur 1 Rammeverk for foretak som avlegger regnskap i samsvar med regnskapsregulering i Storbritannia.

Regnskapsstandarder i Storbritannia

Britiske børsnoterte foretak skal avlegge konsernregnskap i samsvar med full IFRS, men kan velge full IFRS eller UK GAAP 6 i selskapsregnskapet. Andre foretak har dette valget både for konsern- og selskapsregnskap. Regnskapsstandarder er en sentral del av UK GAAP og er utarbeidet med utgangspunkt i regnskapsreglene i Companies Act og tilhørende forskrifter. I dag er det Financial Reporting Council (FRC) som er standardsetter. Frem til 2012 hadde Accounting Standards Board (ASB) denne rollen. 7 Standarder utgitt av ASB og FRC, benevnes Financial Reporting Standards (FRS).

De første britiske regnskapsstandardene var, som i mange andre land, mest opptatt av behovene til børsnoterte foretak. Det ble innarbeidet enkelte forenklingsregler for små og mellomstore foretak i standardene, men etter hvert som regnskapsreguleringen i lovverket økte i omfang og regnskapsstandardene ble flere i antall og mer komplekse i innhold, ble det vanskelig for små og mellomstore foretak å holde oversikt over hvilke regler som gjaldt for dem. Et forslag om å utarbeide én standard for små foretak fikk derfor stor støtte, og i 1997 utga ASB Financial Reporting Standard for Smaller Entities (FRSSE). Denne standarden ble raskt tatt i bruk av mange av dem som hadde adgang til å anvende standarden.

Strategiendring i retning av IFRS

ASB fortsatte med å utvikle FRS for foretak som ikke anvendte FRSSE. Da EU i 2002 besluttet at børsnoterte foretak skulle anvende IFRS i sine konsernregnskap, dreide utviklingen av FRS seg i retning av IFRS. Det ble også stilt spørsmål ved om det var hensiktsmessig å ha to sett med regnskapsstandarder, og allerede i 2004 utga ASB et diskusjonsnotat hvor de drøftet konvergering mot IFRS. Notatet drøftet hovedsakelig hvordan Storbritannia skulle konvergere. Om Storbritannia skulle konvergere, ble knapt drøftet, men ASB mente tydelig at konvergering mot IFRS var rette veien å gå: «there can be no case for the use in the UK of two sets of wholly different accounting standards» (ASB 2004, s. 3). Ønsket om en fundamental endring av UK GAAP var også påvirket av mangler i daværende UK GAAP.

I perioden 2004–2012 utga ASB flere notater og høringsutkast 8 med drøftelser og forslag til ulike modeller for konvergering mot IFRS. ASB var opprinnelig av den oppfatning at man burde ta i bruk IFRS med få endringer. For små foretak håpet ASB at den kommende IFRS for SMEs kunne være egnet som basis for å erstatte FRSSE. I så fall ville Storbritannia kunne ta i bruk et system med to nivå av regnskapsregler likt eller nesten likt IASBs to nivåer (full IFRS og IFRS for SMEs). I drøftelsen av et slikt tonivåsystem var det forskjellige syn på hvilke regnskapsregler som var best egnet for foretak som ikke var små eller børsnoterte. Mange mente at verken full IFRS eller IFRS for SMEs ville møte behovene for denne mellomgruppen, og de fleste av ASBs drøftelser tok utgangspunkt i tre nivåer der drøftelsen dreide seg mest om mellomgruppen. Mulige løsninger for mellomgruppen som ble drøftet, var blant annet full IFRS, full IFRS med noen reduserte krav, IFRS for SMEs, IFRS for SMEs med noen økte krav, FRSSE og en oppdatering av eksisterende UK GAAP.

Selv om ASB allerede i 2004 ga uttrykk for at den kommende IFRS for SMEs kunne være aktuell å anvende i Storbritannia, ble drøftelsen de første årene gjort med forbehold om at man ikke visste hvordan denne standarden ville bli. Da IASB publiserte høringsutkast til IFRS for SMEs i 2007 og den endelige standarden i 2009, hadde ASB et konkret standardutkast å forholde seg til. I 2007 sendte ASB hele høringsutkastet fra IASB ut på høring med spørsmål til høringsinstansene om de mente IASBs standardutkast kunne være egnet for bruk for mellomgruppen, og om den var egnet til å erstatte FRSSE. Høringssvarene var generelt positive til bruk av IFRS for SMEs for mellomgruppen, men man ønsket å beholde FRSSE for små foretak (ASB 2009). Etter at IASB publiserte IFRS for SMEs i 2009, var ASB fortsatt av den oppfatning at det på sikt kunne være aktuelt med to nivåer hvor kun full IFRS og IFRS for SMEs skulle anvendes, men foreslo på kort sikt tre nivåer med FRSSE for små foretak, IFRS for SMEs for mellomgruppen og full IFRS for øverste nivå.

To innvendinger mot IFRS for SMEs

Høringene ga ASB stor støtte til å utarbeide en ny standard basert på IFRS for SMEs, men standarden måtte uansett tilpasses Companies Act og forskrifter. Flere høringsinstanser kommenterte at det var uheldig at IFRS for SMEs måtte fravikes på grunn av slike tilpasninger, og de oppfordret ASB til å jobbe for å få endret EU-direktivene og britisk lovverk slik at disse ikke var til hinder for å anvende IFRS for SMEs.

Tross ønske om få avvik hadde høringsinstansene to store innvendinger mot ASBs forslag om bruk av IFRS for SMEs. Den første innvendingen gjaldt nettopp ASBs forslag om å anvende IFRS for SMEs med svært få endringer. Overgang til denne nye standarden ville da innebærer flere prinsippendringer. Flere hevdet at disse endringen ikke passet for britiske foretak, at britiske foretak var vant til mer komplekse vurderinger enn det IFRS for SMEs la opp til, og at det vil være et tilbakesteg å forenkle til det nivå IFRS for SMEs krevde. Forslaget om å kun tillate løsningene i IFRS for SMEs møtte stor motstand, og det var ønske om at flere løsninger i gjeldende UK GAAP skulle bli tillatt. Noen av disse ønskene gjaldt UK GAAP-løsninger som tilsvarte løsninger i full IFRS. Dette gjaldt eksempelvis verdiregulering av materielle og immaterielle anleggsmidler, balanseføring av internt utviklede immaterielle eiendeler og balanseføring av renter. ASB fant det vanskelig å ikke tillate slike løsninger og etablerte som et prinsipp å tillate løsninger i gjeldende UK GAAP som var i samsvar med full IFRS. Ønsket fra høringsinstansene om å beholde gjeldende UK GAAP gjaldt imidlertid også enkelte løsninger som verken var i samsvar med full IFRS eller med IFRS for SMEs. For biologiske eiendeler ønsket flere høringsinstanser å beholde muligheten til å anvende kostmetoden fremfor virkelig verdi. ASB etterkom til slutt dette ønsket også.

Den andre innvendingen gjaldt ASBs forslag om at grensedragningen mellom de to øverste nivåene skulle bestemmes av hvorvidt foretaket var publicly accountable eller ikke. En slik grensedragning samsvarte bra med grensedragningen mellom virkeområdene til full IFRS og IFRS for SMEs. Dette ville innebære at finansielle foretak og andre foretak med public accountability måtte anvende full IFRS. Forslaget møtte imidlertid stor motstand, spesielt med hensyn til hvilke foretak som ble ansett som publicly accountable. I Storbritannia er det en rekke mindre og gjerne medlemseide finansielle foretak (for eksempel credit unions) som ville bli pålagt bruk av full IFRS, men hvor foretakene selv anså full IFRS som svært lite egnet. ASB hørte på disse og andre innvendinger, og konkluderte med å kreve full IFRS kun av foretak som er pålagt dette etter EU-bestemmelsene. Andre foretak som var publicly accountable, kunne anvende den IFRS for SMEs-baserte standarden. Denne utvidelsen av virkeområde innebar at ASB måtte gjøre ytterligere endringer i forhold til IFRS for SMEs for å tilpasse standarden til finansielle foretak og andre foretak som er publicly accountable. Endringene medførte blant annet en rekke ekstra notekrav for finansielle foretak og omtale av tema som segmentinformasjon, resultat per aksje, forsikringskontrakter og delårsrapportering. De to første temaene er håndtert ved kryssreferanse til IFRS-standardene. Dette ble også foreslått for de to siste temaene, men de ble til slutt utgitt som egne standarder (FRS 103 og FRS 104).

Redusert veiledning

Implementeringen av de nye regnskapsstandardene FRS 100–105 har medført at Storbritannia har fått seks regnskapsstandarder som erstatter cirka 40 regnskapsstandarder og over 30 andre uttalelser (se FRS 100, paragraf 14–15). Dette innebærer at en god del veiledning er fjernet. I høringsrundene ble det etterspurt mer veiledning. Standardsetter gjorde en rekke endringer og tilføyelser for å etterkomme noe av ønsket om mer veiledning, og grovt sagt var det to typer endringer som ble innarbeidet.

For det første etterlyste høringsinstanser veiledning på flere tema, særlig på tema som manglet omtale i IFRS for SMEs, men hvor Storbritannia hadde veiledning. To eksempler er merger accounting og public benefit entities (PBE). Det første eksemplet vedrører bruk av kontinuitetsmetode ved reorganiseringer innad i konsern. Ønsket om å beholde veiledningen på dette området kom også fra børsnoterte foretak som i mangel av eksplisitt regulering i IFRS hadde anvendt den britiske veiledningen med hjemmel i kildehierarkiet i IAS 8, og som derfor var interessert i å beholde den britiske veiledningen. Det andre eksemplet gjelder PBE, som er enheter som ikke har økonomisk overskudd som formål. IFRS for SMEs er i utgangspunktet skrevet for enheter som har økonomisk overskudd som formål, og omtaler ikke særskilte problemstillinger for PBE. Storbritannia hadde imidlertid hatt veiledning for PBE, og flere høringsinstanser ønsket fortsatt dette, og det ble innarbeidet egne paragrafer (markert med ‘PBE’ som del av paragrafnummer) for PBE i FRS 102.

For det andre innarbeidet ASB flere justeringer av teksten i standarden for å klargjøre innhold som høringsinstansene oppfattet som uklart. Mye av teksten i IFRS for SMEs er en nedkortet versjon av full IFRS. Teksten gir følgelig mindre veiledning enn full IFRS og ble av mange oppfattet som vanskelig tilgjengelig. Videre var noe av terminologien i IFRS for SMEs uvant for brukerne, selv i et engelskspråklig land. Et eksempel er finansielle instrumenter, hvor selv noen finansielle foretak hadde problemer med noe av terminologien som var brukt.

Finansielle instrumenter

Finansielle instrumenter er et område hvor det er gjennomført endringer i forhold til IFRS for SMEs innen alle de endringstypene som er kommentert over, og som også er et av de områdene som er mest endret i forhold til tidligere UK GAAP (se for eksempel FRS 102, AC23 9).

Svakheter i regnskapsføring av finansielle instrumenter, for eksempel manglende innregning av derivater, ble brukt av ASB som en viktig begrunnelse for å gjøre en vesentlig oppgradering av UK GAAP (ASB 2012, s. 4). I den sammenheng ble IFRS for SMEs ansett som et hensiktsmessig utgangspunkt. Accounting Council uttalte at IFRS for SMEs reflekterer «more up-to-date thinking and developments than current FRS, especially for financial instruments» (FRS 102, AC22). ASB fant det likevel nødvendig å gjøre en rekke endringer i forhold til IFRS for SMEs. Språket ble noe endret for å klargjøre innholdet (se over). Videre ble definisjonen av alminnelige instrumenter ansett for snever. Hvorvidt et instrument er alminnelig eller ikke, avgjør om instrumentet skal behandles i samsvar med standardens kapittel 11 eller 12, og dermed om det skal regnskapsføres til kost eller virkelig verdi (noe forenklet sagt). Flere instrumenter som foretak oppfattet som alminnelige instrumenter med bruk av kostmetoden som hensiktsmessig metode, var ikke innenfor IFRS for SMEs’ definisjon av alminnelige instrumenter, eller det var tvil om de var innenfor definisjonen. Konsekvensen hvis de ikke var innenfor definisjonen, ville bli at de måtte måles til virkelig verdi i samsvar med reglene i kapittel 12. ASB mottok mange kommentarer knyttet til definisjonen og gjorde flere endringer i standarden for å klargjøre regnskapsføring av konkrete instrumenter. For å være i samsvar med utviklingen innen full IFRS ble også sikringsreglene justert, og det ble tillatt å anvende IFRS 9. Accounting Council har presisert at siden FRS 102 er en del av UK GAAP, og ikke en del av IFRS, kan IFRS 9 anvendes før EU godkjenner standarden (se FRS 102, AC59).

Unntak fra opplysningskrav

Reduced disclosure framework var et annet tema som var viktig for mange av høringsinstansene, og som til slutt ble regulert i en egen regnskapsstandard (FRS 101). Det var spesielt foretak i IFRS-rapporterende konsern som ønsket å kunne anvende innregnings- og måleprinsipper fra full IFRS i sitt selskapsregnskap uten å måtte gi alle opplysningene som kreves i full IFRS. Dette behovet er også en viktig begrunnelse for forenklet IFRS i Norge, og den britiske regnskapsstandarden har mange likhetstrekk med den norske varianten, men det er også en rekke forskjeller. Den britiske regnskapsstandarden kan kun benyttes i selskapsregnskap og kun av datterselskaper og morselskap som inngår i et konsernregnskap. Det er innført et minoritetsvern som noe forenklet sagt gjør at aksjonærer som til sammen eier mer enn fem prosent av aksjene i selskapet, kan kreve at selskapet ikke skal anvende standarden. Utgangspunktet i standarden er at foretaket følger full IFRS, men kan benytte seg av de forenklinger som eksplisitt er nevnt i standarden. Regnskap avlagt i samsvar med FRS 101 er imidlertid ikke et IFRS-regnskap, men et UK GAAP-regnskap, og regnskapet må oppfylle kravene i Companies Act og tilhørende forskrifter. Det betyr at det ikke er mulig å benytte alle innregnings- og målereglene i IFRS – for eksempel er det ulike regler på håndtering av negativ goodwill.

Forenklingene i forrige avsnitt er regulert i FRS 101 og gjelder foretak som ellers anvender full IFRS. ASB har også innarbeidet forenklede opplysningskrav direkte i FRS 102 for enkelte foretak som anvender den standarden. For det første gir paragrafene 1.8–1.13 i FRS 102 enkelte forenklinger som kan anvendes i selskapsregnskapene til datter- og morselskap som inngår i et konsernregnskap. For det andre inneholder FRS 102 et eget kapittel (kapittel 1A) med forenklingsregler for små foretak. Dette kapitlet ble utarbeidet i forbindelse med at FRSSE blir avviklet i 2016 når FRS 105 blir innført som standard for mikroforetak.

Avslutning

For mer enn ti år siden startet ASB en prosess med mål å konvergere UK GAAP mot IFRS med så få avvik fra IFRS som mulig. Med virkning fra 2015 og 2016 erstattes alle eksisterende UK GAAP-standarder med seks nye standarder. Den mest sentrale av disse standardene, FRS 102, er basert på IFRS for SMEs, men med mange vesentlige avvik. Noen avvik måtte innarbeides for ikke å komme i konflikt med Companies Act og forskrifter. Men mange av de vesentlige avvikene skyldes at ASB utvidet virkeområdet til også å omfatte foretak som er publicly accountable, for eksempel finansielle foretak, og at ASB tillot flere løsninger fra eksisterende UK GAAP, særlig hvis de samsvarte med løsninger i full IFRS. Videre etterkom ASB ønsker om mer veiledning og ønsker om reduserte opplysningskrav. I sum ble det mange avvik mellom FRS 102 og IFRS for SMEs. Denne artikkelen har begrenset seg til en kort og overordnet omtale av enkelte avvik; omtale av ytterligere avvik finnes blant annet i FRS 102 vedlegg II, som i en åttesiders tabell oppsummerer vesentlige avvik mellom standardene.

ASB hadde støtte for å gjøre noe med eksisterende UK GAAP: «Although views have sometimes been mixed, there is agreement that current FRSs are an uncomfortable mismatch of accounting standards of different origin that lack cohesion or unifying principles» (ASB 2012, s. 4). ASB hadde også støtte for å bruke IFRS for SMEs som basis for utviklingen av UK GAAP. Det er ulike syn på sluttresultatet. Det nye standardsettet består av fem regelsett: FRS 102, ett for små foretak (kapittel 1A i FRS 102), ett for mikroforetak (FRS 105) og to med reduserte opplysningskrav (FRS 101 og paragraf 1.8–1.13 i FRS 102) (FRC 2015). Noen oppfatter dette som unødvendig komplisert, mens andre ser på det som ønsket forenkling. Avvikene mellom FRS 102 og IFRS for SMEs er i stor grad i samsvar med ønsker fra høringsinstanser, men summen av alle avvikene har gitt en standard som er langt fra det som var målet for ASB da de startet prosessen med oppdatering av UK GAAP og konvergering mot IFRS.

Innholdet i artikkelen gir uttrykk for artikkelforfatterens personlige synspunkter.

  • 3: Denne artikkelen viser til foretak, men regnskapsstandardene kan også gjelde for enheter som ikke er foretak.
  • 4: Denne artikkelen bruker begrepet full IFRS selv om det i mange tilfeller ville vært mer korrekt å henvise til IFRS som fastsatt av EU. I denne artikkelen er skillet mellom full IFRS og IFRS for SMEs mer sentralt enn skillet mellom ulike varianter av full IFRS.
  • 5: Regnskapsstandardene er også ment for bruk i Irland. Denne artikkelen vurderer ikke særskilte problemstillinger for Irland, og henviser kun til Storbritannia.
  • 6: UK GAAP = UK Generally Accepted Accounting Practice. Begrepet blir ofte brukt om regnskapsstandarder og annen veiledning utgitt av standardsetter (www.icaew.com), men av og til omfatter begrepet også regnskapsreglene i Companies Act og forskrifter.
  • 7: Prosessen med de nye standardene pågikk i mange år, og ASB var standardsetter i de fleste av disse årene. Denne artikkelen refererer stort sett til ASB selv om siste del av prosessen skjedde etter at FRC overtok som standardsetter i 2012.
  • 8: Notater, høringsutkast og høringssvar er tilgjengelig på https:// www.frc.org.uk/Our-Work/Codes-Standards/Accounting-and- Reporting-Policy/New-UK-GAAP/Previous-Consultations.aspx
  • 9: ‘AC’ refererer til ‘The Accounting Council’s Advice to the FRC to issue FRS 102’, som er tatt inn som vedlegg til FRS 102. Da FRC overtok rollen som standardsetter i 2012, ble ASB erstattet av Accounting Council, som nå gir råd til FRC i forbindelse med utarbeidelse av regnskapsstandarder.
  • ASB (2004). UK Accounting Standards: A Strategy for Converging with IFRS. Discussion Paper. London: Accounting Standards Board.
  • ASB (2009). Policy Proposal: The Future of UK GAAP. Consultation Paper. London: Accounting Standards Board.
  • ASB (2012). The Future of Financial Reporting in the UK and Republic of Ireland. Revised Financial Reporting Exposure Drafts. Part One: Explanation. London: Accounting Standards Board.
  • FRC (2015). Overview of the financial reporting framework. London: Financial Reporting Council.
  • NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS