Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee skriver for Magma som frilansjournalist.

Klar for vakrere eventyr; intervju med Knut Aarbakke

Knut Aarbakke er igang med sitt første hovedoppgjør som leder for Akademikerne. Men det er et enda vakrere eventyr som venter 42-åringen denne våren.

Vi har så vidt rukket å sette oss ned ved møtebordet før Knut Aarbakke er i gang.

- Som du hører er jeg fra Bergen, sier han, som om det er forklaringen på hans velsmurte talemaskineri. Med tanke på Magmas lesere, sørger han også for å nevne at han er sønn av en siviløkonom, og at svigerfaren hans faktisk også er siviløkonom.

Husker Knausgård

I motsetning til sin forgjenger i lederstolen, Christl Kvam, har han ikke sauehold på cv-en. Derimot er han utdannet cand.polit. med hovedfag i medievitenskap ved Universitet i Bergen. Og han husker godt Karl Ove Knausgård fra den røykfylte kantinen på Sydneshaugen.

- Han var en sånn type som kunne sitte midt i kantinen og si at «jeg skal bli verdens beste forfatter», sier Aarbakke og ler.

Selv drømte han om å bli gravende dokumentarfilmskaper (!), gjerne slik som Michael Moore. Men helt slik gikk det ikke.

Lokale forhandlinger

I oktober 2008 ble han valgt til leder for Akademikerne. I løpet av halvannet år ser det ut til at han har funnet seg godt til rette i lederstolen. Han snakker gjerne om temaer i det pågående tariffoppgjøret, og om alt det andre som organisasjonen ønsker å løfte opp på den politiske dagsordenen.

- Et av våre hovedmål er å legge til rette for mer lokale forhandlinger. Ved å kunne bruke lønn som personalpolitisk virkemiddel, er det mulig å prioritere enkeltgrupper, sier Aarbakke.

Han trekker fram kommunesektoren og helseforetakene, der lokale forhandlinger er blitt innført med hell. For Akademikernes medlemmer er det i dag kun Oslo kommune og statsansatte som har sentrale forhandlinger.

- Det skal aldri bli slik at hver enkelt må inn på sjefens kontor for å forhandle om egen lønn. Lokale tillitsvalgte skal fortsatt ta seg av forhandlingene på vegne av gruppen. Det kollektive aspektet skal ikke fjernes, men flyttes ned til det nivået hvor verdiskapningen faktisk skjer, sier Aarbakke.

- Jeg sier ikke at alle vil tjene på det med en gang. Men på sikt vil det bli bedre for alle.

Sammensatt organisasjon

Akademikerne er en sammenslutning av 13 ulike foreninger, med til sammen 150 000 medlemmer. Organisasjonen representerer ulike yrkesgrupper, som for eksempel arkitekter, siviløkonomer og offiserer. Og en hel haug med sivilingeniører. Omlag en tredjedel av Akademikernes medlemmer sorterer nemlig under Teknisk-naturvitenskapelig forening, Tekna.

- Det er fortsat litt flere menn enn kvinner blant våre medlemmer, selv om det er i ferd med å jevne seg ut. Andelen ansatte i offentlig og privat sektor er omtrent 50/50, sier Aarbakke.

Vil ha flere gründere

Han er rask til å legge til at det ikke bare er arbeidstakere som står oppført i medlemsregistrene. Det er også flere arbeidsgivere, og omlag 10 prosent av medlemmene er selvstendig næringsdrivende, som tannleger, økonomiske rådgivere og gründere av ulike slag. Og dermed er han allerede i gang med å snakke om en av sine virkelige hjertesaker:

- For 50 år siden var det ingen som visste at landet vårt var velsignet med olje og gass. Men nå er oljeproduksjonen allerede på vei ned. Og vi vet at vi i fremtiden skal leve at noe annet enn det vi gjør i dag. Derfor er vi nødt til å legge til rette for at flere kan starte for seg selv. Husk at mange som er gründere i dag, er arbeidsgivere i morgen!

Slik Aarbakke ser det, må politikerne nå tenke på to ting samtidig:

- Det må satser mer ressurser på forskning og utvikling. Og det må legges bedre til rette for etablering av nye bedrifter og næringer.

_aarbakke2.jpg

Redd for ostehøvelen

At regjeringen har hanket inn Sigbjørn Johnsen som finansminister, har fått varselklokkene til å kime hos Aarbakke:

- Det betyr bare én ting: Nå skal det spares! I sparetider velger politikerne ofte å ty til en populær, norsk oppfinnelse, nemlig ostehøvelen. Det kan være dårlig nytt.

Selv om Aarbakke påpeker at ostehøvelprinsippet gir resultater for sparingen, mener han at det er det verste som kan skje for nyskapningen her til lands.

- I utfordrende tider er det viktig å prioritere, ikke kutt litt over alt. Visse områder må vi bruke mer adskillig mer penger på, ikke minst forskning og utdanning, sier han.

Frihet til å forhandle

I forkant av årets tariffoppgjør er han positivt innstilt, men han vil ikke si for mye om hva Akadmikerne vil legge vekt på i årets lønnsforhandlinger.

- Det handler om respekt for de som skal forhandle. De skal få lov til å forhandle fritt, sier Aarbakke, som selv ikke skal delta direkte i årets forhandlinger.

Men Aarbakke prater gjerne om temaer, som er spesielt aktuelle i årets oppgjør. For eksempel likelønn.

- Det har vært på dagsordenen i 20-30 år uten at noen har klart å gjøre noe med det. Kvinnene står bom stille på 85 prosent av det mennene tjener, slår Aarbakke fast.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

- Likelønnskommisjonene slår fast at likelønnsproblemet ikke først og fremst er koblet til lavtlønnsyrker. Det er i større grad knyttet til grupper med mellomlang og lang utdanning.

Han trekker frem to eksempler:

Blant siviløkonomer eller jurister, er det omtrent like mange kvinner og menn på studiene. Men mens 65 prosent av mennene går til privat sektor, velger 65 prosent av kvinnene yrker i offentlig sektor.

Det andre eksempelet handler om utdanningsvalg. En mann som studerer til bli ingeniør, kommer sannsynligvis til å jobbe i privat sektor etter endt utdanning, mens en kvinne som studerer til å bli sykepleier, ender i offentlig sektor.

- Alt dette bidrar til et kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinnene er lønnstapere, sier han.

Ifølge Aarbakke er lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og offentlig sektor 195 000 kroner i gjennomsnitt.

- Utfordringer knyttet til et kjønnsdelt arbeidsmarked kan ikke løses gjennom sentrale lønnsforhandlinger. Det vil lokale forhandlinger lettere kunne ta tak i.

Fornøyd med IA-avtalen

Av lyspunktene i forkant av årets oppgjør, trekker Aarbakke frem fornyelsen av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

- Når det gjelder målet om å redusere sykefraværet med 20 prosent i forhold til 2001-nivå, var det faktisk en nedgang på begynnelsen av 2000-tallet. Men så har det steget igjen. Og i 2009 sto det på stedet hvil. Men min spådom er at sykefraværet vil snu igjen i løpet av første kvartal 2010, sier han optimistisk, og minner om at svært mange var borte fra jobben som følge av svineinfluensaen i fjor høst.

- Nærvær, ikke fravær!

- Det viktigste den nye IA-avtalen åpner for, er at arbeidstakere og arbeidsgivere er forpliktet til å finne ut hvilken arbeidsevne hver enkelt har. Vi må tenke nærvær i stedet for fravær! Tilrettelegging av arbeidsplassen må være en selvfølge, og en ikke en byrde. Den dagen det oppfattes som normalsituasjonen for bedrifter, ledere og kolleger - da har vi lykkes.

Denne våren byr på mange nye utfordringer for Aarbakke. Ikke bare blir det hans første hovedoppgjør som leder for Akademikerne. Tidlig i april venter han også sitt første barn sammen med kona Marianne.

- For min del blir denne våren et vakkert eventyr uansett!


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS