Banner top Til forsiden Econa

Tom Bolstad Adm.dir. i Econa tom@econa.no

Kunnskap for framtiden

 

Sfigur-author-infonart skal tusenvis av ungdommer gjøre et av de viktigste valg i livet, de skal ta et retningsvalg for framtidig yrkeskarriere. Jobb eller studier, drømmer eller fornuft. Studietilbudet er enormt, og har man ingen klar formening om hva man vil, er det lett å velge feil. Ungdom trenger kvalifiserte råd innen 15. april, som er søknadsfristen til høyere studier.

Kunnskap lønner seg. Statsminister Solberg mener at kunnskap er den nye oljen. Nå har vel strengt tatt kunnskap alltid vært viktigere enn olje. Fokuset er imidlertid riktig, kunnskap er svært viktig, og mer kunnskap er viktig for å takle nye og mer kompliserte arbeidsoppgaver.

Et av mantraene fra årets årskonferanse i NHO var at læring avler læring. Mye tyder også på at kunnskap også hindrer kunnskapsmessig aldring, noe som gjør at man er relevant for arbeidslivet lenger.

Hvilke studier skal man så søke? Profesjon eller mer generelle studier? Mastergrad i økonomi og administrasjon er av det generelle slaget, mens medisinstudier utdanner til en profesjon. Begge valg stenger og åpner dører.

Studiemålene for økonomi og administrasjon er at studentene får en hel rekke ferdigheter. I tillegg til å kunne en god del økonomi skal man også kunne regne, kommunisere og delta aktivt i sosiale fellesskap. Slik sett scorer den økonomisk-administrative utdanningen meget godt på de åtte kunnskapene EUs program for livslang læring skisserer: morsmål, fremmedspråk, matematikk/naturfag, IKT, evne til læring, sosial kompetanse, initiativ og entreprenørskap og kulturforståelse.

OECD nevner også tre egenskaper som blir viktige for framtiden: 1) handle i heterogene grupper, eksempelvis delta i gruppearbeid med personer fra ulike kulturer, 2) bruke verktøy interaktivt, 3) handle selvstendig. Igjen scorer økonomisk-administrativ utdanning godt.

SSB anslår at det vil være 38 000 for mange med mastergrad i økonomi i 2030. Framskrivningene er usikre, og et viktig moment som ikke er tatt med i prognosen, er at økonomer for eksempel kan være lærere. Økonomer er allsidige og kan brukes i de fleste jobber som ikke er profesjonsbeskyttet. Det skyldes at økonomiutdanning på masternivå gir gode basiskunnskaper og evne til å tilegne seg kunnskap på meget høyt nivå. Dette er viktig i framtidens arbeidsliv.

NIFUs kandidatundersøkelse fra 2011 og Econas lønnsundersøkelse viser at masterutdannede økonomer får relevant jobb. Det er høyst trolig at SSB bommer kraftig i sine analyser av etterspørsel etter økonomer med mastergrad.

Med slike framtidsutsikter er jeg ikke bekymret for at mange tar økonomisk-administrativ utdanning. Kunnskapen studentene sitter igjen med, er svært relevant for framtidens arbeidsutfordringer.
figur-author-info


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS