Banner top Til forsiden Econa

Tekst: Petter Mathisen, faglig ansvarlig for mentorprogrammet

«Long distance mentoring»

Mentoring har tradisjonelt den grunnleggende forutsetningen at mentor og adept fysisk møtes ansikt til ansikt til samtale og veiledning. Denne ansikt-til-ansikt-interaksjonen har en rekke kvaliteter som har stor betydning for å utvikle tillit, nærhet og kontinuitet i et mentorforhold. I Econas mentorprogram har denne nære kontakten vært en avgjørende faktor, og den har dannet grunnlag for viktige og meningsfulle mentorrelasjoner.

I januar 2014 startet Econa et nytt mentorprogram hvor også mentorer og adepter som ikke kan møtes ansikt til ansikt, er med i programmet. Dette er ikke noe banebrytende nytt, men det er all grunn til å tenke igjennom hva man vinner og hva man eventuelt taper når mentorskapet skal foregå over distanse.

En adept i Siem Rip

For noen år tilbake var jeg mentor for en kollega ved Universitet i Agder som fikk et ni måneders oppdrag ved en lærerutdanningsinstitusjon i Kambodsja. Adepten sto i fare for å miste kontakten med meg som mentor og den daglige, kontinuerlige forbindelsen med kolleger som hadde betydning for utveksling av erfaringer og ideer, og som virket inn på motivasjon, utholdenhet og trivsel. For å kunne opprettholde mentorrelasjonen fant vi det tjenlig å videreføre kontakten gjennom webbasert bilde–lyd-kommunikasjon via SKYPE. Kommunikasjonsformen ble en eksperimentell form for long distance mentoring som åpnet for en jevnlig og dynamisk kontakt via egen PC. Tematisk sett dreide samtalene seg om spesifikke, faglige og yrkesmessige utfordringer. De var gjerne av en situasjonsbestemt karakter og påvirket av forhold knyttet til både arbeidsmiljø, kjønnsroller, språk og kultur.

Erfaringene vi gjorde oss gjennom året, ble til en casestudie med tittelen Web-basert bilde–lyd-mentoring – Pedagogiske muligheter og utfordringer (Mathisen og Wergeland 2009). Studien peker på en rekke forhold knyttet til relasjon, innhold, form og teknologi. Det som jeg vil trekke fram her, og som kanskje overrasket oss mest, var en form for tilleggsverdi som dreide seg om den betydningen teknologien hadde for å skape kontinuitet og tilgjengelighet i mentorrelasjonen.

Ved å benytte SKYPE til bilde–lyd-kommunikasjon kunne vi til enhver tid se når den andre var tilkoblet, hvilket gav anledning til å ta umiddelbar kontakt dersom en av oss ønsket en «prat» eller bare ville konstatere at «nå er han/hun på jobb». Adepten opplevde det på denne måten:

A: Jeg hadde en kort samtale med mentor. Han var tilgjengelig på SKYPE, og jeg ba om et par minutter. … Det er som å stikke over gangen og banke på kontoret.

A: Det var aktuelt, viktig AKKURAT NÅ. Det er så nær det å «stikke innom kontoret» som det er mulig når en befinner seg så langt fra hjemmearbeidsplassen.

Den tekniske muligheten og de små, uformelle samtalene gav altså en opplevelse av kontinuerlig kontakt, de inngikk i en pågående arbeidsprosess og hadde et preg av å være gjenopptatte samtaler. Et annet viktig moment var at samtalene gjerne oppsto spontant som et resultat av et følt behov og syntes å være av stor betydning som følge av sin aktualitet og sin nærhet i tid til hendelser og opplevelser (Mathisen og Høigaard 2002). De uformelle kontaktene hadde slik sett fellestrekk med det som beskrives som et virtuelt tredje sted (Soukup 2009). Det vil si et sted på nøytral grunn hvor kontakten lett kan opprettes, formen er uformell, samtalen er hovedaktivitet, og innholdet er av stor betydning for aktørene.

Casestudien viser hvordan bilde–lyd-kommunikasjonen påvirker mentorskapets form og forløp, innvirker på aktørenes valg av innhold, språk og tankesett, og binder mentorer og adepter sammen i et virtuelt mentorskap. Det er trolig riktig som Whiting og Janasz (2004) konkluderte med allerede i 2004:

Mentoring has transformed from traditional master–apprentice relationships into multiple developmental relationships that extend beyond functional, organizational, and geographic boundaries. The Internet provides one mechanism for protégés to identify mentors to help navigate career opportunities. (Ibid.: 275)

Hva er riktig blanding?

Spørsmålet blir så hva som er en riktig kombinasjon eller blanding av kommunikasjonsformer i et mentorforhold. Hva er en mulig, og hva er en ønskelig form på et mentorforhold som skal ivareta de klassiske kvalitetene ved kontakt ansikt til ansikt, befinne seg i omgivelser som er rike på teknologi og foregå over distanse?

Figur 1

figur

I Econas videreutvikling av sin mentorordning utprøves nå en modell (fig. 1) hvor deltagerne utfordres til å prøve en sammensatt og fleksibel form for mentorskap med flere kommunikasjonskanaler. Som figuren viser, vil mentor og adepter kunne velge mellom synkrone, asynkrone, digitale og analoge former for kommunikasjon. Aktivitetene logges kontinuerlig og vil bli evaluert i løpet av 2014–2015. Erfaringene vil ligge til grunn for utvikling av ordningen og vil gi grunnlag for at det enkelte par kan utforme en mest mulig hensiktsmessig kommunikasjonsform seg imellom. Dette vil også være tema i Mentorforum hvor mentorene deler erfaringer, utvikler sin mentorkompetanse og drøfter utviklingen av sin fleksible mentorrolle.

Der hvor tid og geografi tidligere har atskilt mentor og adept, vil aktuell teknologi altså nå binde dem sammen i et virtuelt mentorskap. På denne måten øker tilgjengeligheten, kompetente mentorer blir mer tilgjengelige, transportutgifter reduseres, tid spares, og man bidrar til en lavkarbonøkonomi og total miljøgevinst. Det er ikke utenkelig at vi i framtiden vil benytte begrepet grønn mentoring!

MEN det gjenstår å få håndfaste erfaringer med hva long distance mentoring fører til. Det er dette Econa ønsker å utforske sammen med mentorer og adepter i mentorprogrammet 2014–2015.

  • Mathisen, P. og R. Høigaard (2002). De veiledningslike samtalene. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6: 473–479.
  • Mathisen, P. og B. Wergeland (2009). Web-basert bilde–lyd-mentoring – Pedagogiske muligheter og utfordringer. Nordic Journal of Digital Literacy, 3–4(4): 173–188.
  • Soukup, C. (2009). Computer-mediated communication as a virtual third place: building Oldenburg’s great good places on the world wide web. New Media & Society, 8(3): 421–440.
  • Whiting, V.R. og S.C. Janasz (2004). Mentoring in the 21st Century: Using the Internet to Build Skills and Networks. Journal of Management Education, 28(3): 275–293.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS