Banner top Til forsiden Econa

Med ansvar for å omstille AS Norge

Statsråd Heidi Grande Røys leder landets største endringsprosess - omstilling i det offentlige. Denne prosessen har pågått over flere år, og påvirker både brukere og ansatte i stor grad. Offentlig omstilling er også svært omdiskutert, mange har meninger om både mål og prosess.

Tekst: Charlotte Hartvigsen Lem . Foto: Sara Johannessen

Siden 1990 har over 800 vesentlige organisasjonsendringer blitt registrerte i det offentlige. Antallet statlige organer er kraftig redusert. En rekke virksomheter har blitt fristilt, og etater har blitt flyttet geografisk. Det offentlige omstillingsarbeidet ledes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som blant annet samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor. Fornyingsmininister Heidi Grand Røys er imponert over de endringene det offentlige Norge har gjennomgått.

- Omstillingstakten - og evnen til omstilling - har vært stor i staten. Det er knapt noen statlig virksomhet som ikke har vært gjennom større eller mindre organisasjonsendringer de siste 15 til 20 årene. Samtidig viser en representativ undersøkelse som SSB gjorde for FAD i 2007 (Statens medarbeidarundersøking), at de ansatte jevnt over er tilfredse med arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver. Kompetansen og viljen til endring er der, og den er jevnt fordelt i de ulike sektorene, sier Grande Røys til Magma.

Scorer høyt internasjonalt

Røys mener det er ulike parametre som driver omstillingsarbeidet i Norge fremover.

- Driverne ofte sammensatte. Ny teknologi åpner for eksempel for nye måter å yte tjenester på. Det kan være både mer effektivt og gi bedre tjenestekvalitet for brukerne. Mer krevende brukere stiller høyere krav til hvordan tjenester skal utføres. Dette kombineres med ofte internasjonalt styrte rammer for tjenesteyting.

Røys sier at man stadig leter etter den mest effektive måten å organisere tjenestene på. Det er en stadig utfordring at norske innbyggere må gå til mange ulike tjenesteytere for å få hjelp til problemer som egentlig henger tett sammen. Det er derfor et overordnet mål å øke helheten og sammenhengen i tjenestetilbudet

Det finnes ingen studier som måler omstillingsevne i Norge direkte. Men Verdensbanken har studier kalt «Government effectiveness». I disse studiene kommer norsk omstillingsevne godt ut, sammenliknet med andre land.

- Dette viser at tross høy endringstakt de senere årene, mestrer offentlig sektor å levere tjenester med høy kvalitet. Det viser en god omstillingsevne, elles ville vi ikke klart å holde den gode posisjonen i målingene, konkluderer Grande Røys, som likevel advarer mot å overtolke internasjonale sammenlikninger, fordi land organiserer tjenestetilbud og forvaltning på ulike måter.

Hviler på den nordiske modellen

Fornyingsministeren understreker også at verdiene i den nordiske modellen er svært viktige i arbeidet.

- Sammen med partene i arbeidslivet har vi utviklet en godt fungerende velferdsstat som siker arbeidstakerne grunnleggende trygghet. Det gjør det enklere å få til omstilling der det trengs. De tillitsvalgte medvirker aktivt gjennom Hovedavtalen i staten. Vi har omstillingsavtaler og vi har omstillingsansvarlige som er aktive i prosessene. Dette skaper forutsigbare rammer, med faste spilleregler som er utviklet av partene sammen.

Hun understreker det grunnleggende faktum, at omstilling er krevende for alle som deltar.

- Derfor er dette samarbeidet viktig for regjeringen. Det betyr ikke at alt går glatt og uten problemer, men jeg mener vi har gode verktøy for å løse konflikter når de kommer, ikke minst fordi vi er opptatte av å bruke den viktigste ressursen vi har, nemlig de ansatte selv.

- Endres roller og ansvar i omstillingen, eller ligger den grunnleggende arbeidsdelingen fast?

- Det er mange som deltar i denne prosessen. Men hovedansvaret i den enkelt enhet ligger i enheten selv. Ledelsen har ansvaret for å få til en god prosess sammen med de ansatte og organisasjonene. Fagdepartementet har ansvar for å se til at omstillingen skjer innefor de sentralt bestemte retningslinjene, som de for eksempel fremkommer i heftet «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» som er utarbeidet i samarbeid mellom FAD og hovedsammenslutningene «Plattform for ledelse» i staten slår også fast hvilke prinsipper og verdier som gjelder for samarbeid og samhandling med de ansatte og organisasjonene deres, både for omstilling og daglig virke. Når det gjelder arbeidsdelingen innenfor offentlig sektor vil nok noen reformer naturlig føre til en endret arbeidsdeling. Dette ser vi for eksempel når det overføres statlige oppgaver til kommuner eller fylkeskommuner. Noen tidligere fylkeskommunale oppgaver er også overført til staten. Slike endringer av oppgaver fører naturlig nok til omstillinger på flere arbeidsplasser.

IT og innovasjon viktige verktøy

IT har vært, og er fremdeles en viktig omstillingsdriver, og har vært med på å legge rammene for flere nye tjenester og måten de utføres på. Grande Røys trekker særlig frem skatteetaten som et godt eksempel på hvordan ny teknologi har drevet frem endringer.

- Jeg har lagt stor vekt på at vi må legge gode rammer på tvers i staten slik at vi kan utvikle gode e-tjenester for innbyggerne. Vi arbeider nå med å få på plass elektronisk identifikasjon og signatur (eID) på nettet - noe som vil åpne for mange nye tjenester innenfor mange sektorer. En generell utfordring mange steder - både i offentlige og privat sektor - er å kunne utnytte det fulle potensialet som ligger i nye IT-verktøy. Det jobber vi med.

- Brukes midler til innovasjon riktig? Har vi nok forståelse for viktigheten av innovasjon som virkemiddel for vellykket omstilling?

Regjeringen har i stortingsmeldingen om et nyskapende og bærekraftig Norge gitt en bred omtale om innovasjon i offentlig sektor. Gode løsninger i offentlig sektor er med på å legge til rette verdiskaping i privat sektor. Et godt eksempel er igjen elektronisk identifikasjon. Det vil endre arbeidsformene i statsforvaltningen, og samtidig vil det kunne føre til økt produktivitet i næringslivet, fordi det sparer tid for den enkelte.

Må bli flinkere til å dele læring

- Hvordan deler man læring omstillingsprosessen etatene mellom?

- Omstillingsavtalene og de omstillingstillitsvalgte er med på å sikre at kompetansen fra en omstilling blir brukt i andre prosesser. Da de åtte tilsynene skulle flytte ut av Oslo, var departementene med på å gi informasjon til alle og legge til rette for kontakt mellom de ulike tilsynene, slik at de kunne dele erfaringer og gi hverandre råd i de krevende omstillingsprosessene. Likevel har vi generelt vært for lite flinke til å dele erfaringer på tvers av virksomheter. Det er en av årsakene til at jeg har opprettet Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Jeg vil ha et direktorat som kan spre erfaringer mellom de ulike statlige virksomhetene.

- Blir forvaltningen en mer eller en mindre attraktiv arbeidsplass som en følge av de endringer som skjer?

- Selv om omstillingene har ført til påkjenninger for de ansatte, viser medarbeiderundersøkelsen fra 2007 at de ansatte er tilfredse med arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver. Staten etterspør dessuten langt flere ansatte med høy utdanning i dag. Vi kan tilby flere meningsfylte, interessante og samfunnsnyttige og utfordrende oppgaver i sterke kunnskapsorganisasjoner. Arbeidstakerne får brukt utdanningen sin og får rom for faglig utvikling i et godt arbeidsmiljø med ordnede og trygge forhold. I sum gjør dette at staten har blitt en mer attraktiv arbeidsplass, fremholder Heidi Grande Røys.

- Har vi gode nok beregninger på kostnader og gevinster knyttet til de omstillinger som foregår innenfor statlig sektor?

- Ofte overvurderer vi gevinsten og undervurderer kostnadene ved omstillinger. Det er grunnen til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Senter for statlig økonomistyring (SSØ) sammen har laget en veiledning i hvordan samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader ved omstilling skal beregnes. Denne modellen skal gjøre det enklere å få til et godt faktagrunnlag før vi tar avgjørelsen om omorganiseringer og andre omstillinger. En god analyse før prosessen starter, gjør det enklere å realisere besparelsene.

Ingen finanskriseeffekt

-Hvor store politiske føringer ligger i de endringene som gjøres i statlig forvaltning, og hva er konsekvenser av at andre drivere?

- Mange endringer er selvfølgelig politisk bestemt ved at Stortinget eller regjeringen vedtar reformer. Opprettelsen av NAV og opprettelsen av helseforetakene er eksempler på det; de er store omstillinger som ble gjennomført som en følge av politiske beslutninger. Men svært mange omstillinger skjer også fordi de som arbeider i virksomheter ser at det trengs endringer for å produsere bedre tjenester.

- Har endringsprosessene i det offentlige vært for omfattende, slik at man har mistet fokus på kjerneoppgavene?

- Noen omstillinger er svært store, og følgelig svært krevende. I en periode vil det ofte være slik at de ansatte er opptatt av hvordan de skal organisere arbeidet sitt innafor de nye rammene. Inntil den nye organiseringen er på plass, kan det nok i noen tilfeller være slik at de vanlige arbeidsoppgavene ikke blir gjennomførte like raskt som tidligere. Selve gjennomføringen av omstillingen - samarbeidet og involveringen av de ansatte - er derfor helt avgjørende for at ikke omstillingsprosessen i seg selv skal gå ut over kjerneoppgavene.

- Får finanskrise og effekter av denne noen innvirkning på hvordan omstillingsprosessene i det offentlige gjennomføres?

- Nei, jeg kan ikke se at finanskrisen innvirker på hvordan omstillingsprosessene blir gjennomførte. De stimuleringstiltakene som regjeringen har sett i verk for å bøte på virkningene av finanskrisen har ført til at noen offentlige virksomheter har fått flere arbeidsoppgaver, men det vil jeg ikke kalle en omstillingsprosess.

- Hva er de største utfordringene som gjenstår?

- Jeg har nylig lagt frem en stortingsmelding om forvaltningspolitikken: «Ei forvalting for demokrati og fellesskap». Regjeringen vil ha en forvaltningspolitikk som styrker de demokratiske verdiene og som understreker kravet om politisk styring av de ressursene og institusjonene som tilhører fellesskapet. Forvaltningen må utvikle seg i takt med det brukerne trenger, og de nye, endrede politiske målene. Vi trenger fremdeles en offentlig sektor som er i stand til å endre seg, selv om jeg mener det ikke er tid for de store organisatoriske omveltingene. Folk stiller krav til service og kvalitet. Vi må ta i bruk ny teknologi slik at ting blir enklere for brukerne. Hver sektor må møte disse utfordringene, men vi trenger en overordnet forvaltningspolitikk og en driv i fornyingsarbeidet som støtte opp under gode endringer og som gjør at virksomhetene kan lære av hverandre.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS