Banner top Til forsiden Econa

magma1502_aktuelt-10_img_001

magma1502_aktuelt-10_img_002

magma@fagbokforlaget.no

Mellom barken og veden

De er mange, mellomlederne. Og de har krevende hverdager, der de skal sjonglere daglige operative oppgaver, og samtidig kunne spille på lag med de ansatte under seg – alt mens de skal forholde seg til krav fra ledere over seg. Handlingsrommet kan lett føles begrenset av krav fra alle retninger.

Mange vil si at handlingsrommet for mellomledere i offentlig sektor er særlig smalt. I tillegg til krav fra nærmeste ansatte og ledere på nivået over, er de prisgitt politisk styring og målsettinger. Dessuten leverer de ofte tjenester som trigger sterke følelser, der brukerne forbeholder seg retten til sterke meninger om det de får levert, som helsetjenester, omsorg og undervisning. I tillegg skal de selvsagt, som alle arbeidstakere, svare for seg selv og finne mening i arbeidshverdagen.

Typiske mellomledere i offentlig sektor kan for eksempel være enhetsledere på et sykehjem, rektorer på skoler eller avdelingsledere i kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. I tillegg til et stort faglig ansvar, har de både budsjett- og personalansvar for sin enhet. Fra 1980-tallet og frem til i dag er det satt stadig sterkere søkelys på ledelse og styring i det offentlige, gjennom bruk av New Public Management (NPM). NPM har ført til økt delegering av makt fra politiske til administrative styringsnivåer, og flere oppgaver og ansvar er overført til virksomhetsledere. I sum er alt dette en utvikling som gjør at det stilles store krav til mellomlederes lederevner.

Både forskning og sunt bondevett tilsier at friske ledere er bedre ledere. Men når kravene til mellomlederne er store, hvordan kan organisasjoner bygges slik at mellomledere holder seg friske, og dermed yter best mulig? I artikkelen «Arbeidsmiljøets betydning for jobbengasjement og helse blant mellomledere i kommunal sektor» undersøkes sammenhenger mellom mentale plager hos mellomledere, og hvilke variabler som kan påvirke dem – som opplevd jobbkrav, jobbressurser, personlige ressurser og jobbengasjement.

Studien konkluderer med at det å oppleve høye krav til resultater, og å ha følelsen av rollekonflikt, er viktige forklaringer på at mellomledere opplever mentale plager. Mellomledere med høyt jobbengasjement rapporterte imidlertid betydelig færre mentale plager enn de som var lite engasjert i jobben sin. Det å legge til rette for høyt jobbengasjement, gjen­nom helhetlige tilnærming med fokus på både jobbkrav, jobbressurser og personlige ressurser, vil følgelig virke helsefremmende og ha positive effekter. Ikke bare for den enkelte mellomleder, men også for alle oss som skal motta lovpålagte og samfunnsnyttige tjenestetilbud. Norske kommuner drives ikke av penger, men av mennesker.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS