Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Menneskelig maskineri

De norske oljeressursene er grunnlaget for dagens solide nasjonaløkonomi. Men når Finansdepartementet definerer verdien av den norske nasjonalformuen utgjør oljen under ti prosent av verdien; både den vi allerede har tatt opp og satt i Pensjonsfondet, og de reservene som fremdeles venter på å bli tatt ut. Hele 82 prosent av nasjonalformuen er definert som verdien av nåværende og fremtidig arbeidsinnsats. Vi lever altså av hverandres arbeid.

Dette arbeidet er i økende grad det vi definerer som kunnskapsarbeid. Statistikken viser at hver fjerde ansatte i privat virksomhet er ansatt i det som har alle teoretiske kjennetegn på en klassisk kunnskapsbedrift. I tillegg utgjør kunnskapsarbeideren en stor del av den offentlige arbeidsstokken.

Den eventyrlige IKT-utviklingen og høyt utdanningsnivå er den grunnleggende katalysatoren for endringen i norsk arbeidsliv. Ny teknologi har gjort det mulig både for privat og offentlig sektor å tenke innovativt både på måten de organiserer seg og på hva de produserer. Selv det som fremstår som tradisjonelle og enkle handelsvarer har ofte en solid kunnskapsorganisasjon bak seg. Et utmerket eksempel er produkter som er frembrakt fra oljeressursene. Bensinen du fyller fra pumpen fremstår som et standardprodukt, men har bak seg et komplekst kunnskapskonglomerat, og hadde ikke vært mulig å fremstille uten enorme investeringer i både teknologi, forskning og ansatte.

Nesten uavhengig av sluttprodukt er det altså kunnskap som er handelsvaren. Den viktigste produksjonsfaktoren er ikke lengre en dyr maskin alene, men er erstattet, eller helt avhengig, av det som finnes i hodet på hver enkelt ansatt.

Men også dette menneskelige maskineri krever smøring og vedlikehold - ledelse. I kunnskapsnæringen sees verdiskapning som summen av motivasjon og evne. Norske arbeidstakere besitter i stor grad evnene, gjennom et generelt høyt utdanningsnivå. Motivasjon fremstår dermed som den variabelen der lederen kan påvirke produksjonsverdien. I dette nummeret av Magma konkluderer flere forskere med at vi vet for lite om hva som motiverer kunnskapsarbeidere, og utfordrer flere sannheter. På den ene siden er det fremdeles mennesker vi snakker om, noe som skulle tilsi at klassisk kunnskap om hvordan arbeidstakere best ivaretas fremdeles er gjeldene.

Men noen variabler er svært forskjellige i denne gruppen, sammenliknet med andre typer arbeidstakere. Kunnskapsarbeidere har ofte en betydelig maktposisjon gjennom kunnskapen de besitter. Bedriften er avhengig av at de presterer, at de deler kunnskapen sin med resten av organisasjonen og er lojal. I tillegg gjør teknologien det mulig å spre organisasjonen geografisk. Kanskje skal man lede hoder man knapt ser; og i alle fall ikke samtidig med de andre, noe som også gjør tradisjonell kulturbygging utfordrende.

Nøkkelen til suksess er kunnskap om dette paradigmeskiftet, og å tenke like innovativt på ledelse som på produktutvikling.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS