Banner top Til forsiden Econa

Nedskrivninger i 2015?

figur-author

– og mye regnskapsnytt de neste årene

Årets første Magma-nummer er naturlig nok viet regnskapsmessige problemstillinger. Mange er nå i sluttfasen av å produsere årsregnskapet for 2015, og mange analytikere og brukere venter spent på å grave seg ned i detaljene som kan gi bedre innsikt i hvordan det går med virksomheten.

Som fagredaktør for dette nummeret vil jeg nedenfor gi en oversikt av de ulike artiklene som berører regnskapet.

Få regnskapsnyheter i 2015 – men forvent betydelige nedskrivninger og utvidet informasjon

Leder for EY sin fagavdeling, partner Steinar Kvifte, starter med å gi en oversikt over nyheter for 2015. Det er få nye/endrede regnskapsregler som påvirker regnskapet for 2015.

Derimot må vi forvente til dels betydelige nedskrivninger for de selskapene som er berørt av lavere oljepriser: De lavere oljeprisene fører ikke bare til lavere inntekter for oljeselskapene, men og betydelig lavere etterspørsel etter varer og tjenester i hele sektoren. I tillegg har oljeselskapene presset ned priser betydelig hos underleverandørene. Så både pris og volum har gått ned og forventes å holde seg nede en stund.

Er nedskrivninger preget av stor grad av skjønn fra ledelsen/produsentene med innslag av «tenk på et tall» som revisor og omverdenen må godta så lenge resonnementene henger sånn noenlunde sammen og er godt dokumentert? Innenfor et (relativt bredt) intervall er det nok slik. Jeg underviser i verdsettelse på Masterstudiet og AFA-studiet på NHH. Der må jeg jevnlig minne studentene og undertegnede på at historien/empiri har vist at verdsettelse og prediksjon av fremtidige kontantstrømmer (som nedskrivninger baserer seg på) er en meget upresis øvelse. Problemet er at IAS 36/regnskapsstandarden for nedskrivninger krever ett punktestimat og ett tall i regnskapet. I tillegg synes det som brukere og tilsyn forventer høy grad av presisjon.

Kvifte minner oss på sentrale poenger ved nedskrivninger i sin artikkel. Jeg trekker frem følgende:

Hvilken oljepris skal vi tro på fremover?

Fremtidig oljepris vil i meget stor grad påvirke etterspørsel og priser i hele sektoren fremover- og dermed verdier av eiendeler. Men fremtidig oljepris er umulig å spå: Det er en råvare med syklisk underliggende prising (veldig høy pris kortvarig når det er for lite olje, veldig lav pris når det er overskudd). Likevektsnivået er marginal produksjonskost; kanskje rundt +/– 35 USD fatet i dag. Samtidig prøver OPEC å oppnå kartellprising – noe de klarte lenge. Men OPEC ble trolig for grådige da prisen ble presset til over 100 USD fatet en periode. Dette brakte nye konkurrenter inn i markedet: Dyre felt ble lønnsomme å utvikle, skiferoljeproduksjon i stor skala ble mulig og billig med ny teknologi, og substitutter som sol- og vindenergi ble insentivert og fikk vesentlig reduserte produksjons­kostnader. Blir fremtidig pris en råvarepris eller en kartellpris? Mange ulike oljeprisscenarioer fremover er sannsynlige, hver for seg med helt ulik etterspørsel og inntjening. Et mest sannsynlig utfall eller ett vektet utfall som regnskapsstandarden forutsetter, er nærmest umulig å beregne. For leverandørindustrien er det likevel avgjørende hva oljeselskapene selv tror på, da dette vil styre etterspørselen både etter løpende tjenester og investeringer.

Pris/bok viktig indikator

For børsnoterte selskaper er markedsprisen på aksjene i forhold til bokført verdi på egenkapitalen en viktig indikator for nedskrivning (IAS 36 12d): Aksjekursen er jo nettopp markedets/eksternes samlede oppfatning av fremtidig inntjening for selskapet. Regnskapsstandarden sier at slike eksterne vurderinger/bevis skal tillegges mer vekt enn interne. Ledelsen skal ha meget gode grunner til at de interne verdivurderingene avviker mye fra markedet, og bør bygge bro mellom sine interne vurderinger og markedsverdien av selskapet ved avvik. Mange selskaper innen oljesektoren har i dag pris/bok langt lavere enn 1 – og derfor er min presumpsjon betydelige nedskrivninger i mange 2015-regnskaper.

Uansett nedskrivning eller ikke: For mange bedrifter vil det være påkrevet med utvidet informasjon i år om verdier og nedskrivninger (forutsetninger, sensitivitet, m.m.), likviditet, covenants, og forutsetninger og risiko relatert til fortsatt drift.

Sammenheng mellom avkastningskrav og fremtidig inntjening over streken

Avkastningskravet er viktig for verdien av en eiendel. Med dagens rente vil stort sett norsk nominelt avkastningskrav til totalkapitalen (WACC) etter skatt være i området fem til ni prosent (det vil si cirka sju til tolv prosent før skatt). Variasjoner påvirkes kun av eiendelens systematiske risiko (beta) – siden avkastningskravet er upåvirket av gjelds-/egenkapitalandel og bedriftsspesifikke forhold skal hensyntas «over streken». Underlig da å se at avkastningskravet (før skatt) varierte mellom sju prosent og 24 prosent (!) i 2014-regnskapene til selskapene på Oslo Børs.

Med dagens lave renter – tiårsrenten er nå godt under to prosent – er det viktig å følge opp resonnementet som ligger implisitt i å bruke en slik rente også i de fremtidige kontantstrømmene over streken. To prosent rente skal romme både inflasjonsforventninger og vekstforventningene i den generelle økonomien. Ingen bedrift kan vokse raskere enn økonomien over tid. Snarere vil de aller fleste av dagens bedrifter vokse langsommere enn hele økonomien samlet – der og nye bedrifter og sektorer dukker opp. Langsiktig nullvekst – endog realnedgang – er derfor ikke usannsynlig for mange bedrifter. Likevel ser man nesten aldri det i interne prognoser. Snarere er hockey stick-prognoser, dvs. gradvis bedring av volum og inntjening og høy vekst inn i evigheten deretter, med kraftig bedring i volum og inntjening etter noen år hyppig forekommende, og deretter to til tre prosent evig vekst.

Mange regnskapsnyheter fremover

Ny revisjonsberetning fra 2016

Det kommer ny revisjonsberetning fra 2016. Partner i EY og leder av Revisorforeningen Nina Rafen redegjør for endringene. Revisor vil fremover redegjøre for sentrale risikoområder i regnskapet og hvordan disse er håndtert. Forhåpentligvis vil dette gjøre både resultatet av revisors arbeid og revisjonsberetningen mer verdifull.

IFRS for alle gjennom ny regnskapslov?

Det kommer en ny regnskapslov i Norge i løpet av noen få år som vil påvirke alle ikke-børsnoterte selskaper. Forslaget som nylig er lagt frem, gjør at alle bedrifter får ett regnskapsspråk i Norge dersom det blir vedtatt: IFRS – men i ulike varianter og med en rekke unntak – fra full IFRS via forenklet IFRS til SME-IFRS for mindre foretak. Forslaget møter likevel en del motstand: Vi er vant til god norsk regnskapsskikk fundert på grunnleggende, velstrukturerte regnskapsprinsipper som alle regnskapsregler bygger på. Selv om IFRS er mer strukturert i dag enn tidligere, har vi fremdeles ikke fått et overgripende IFRS-rammeverk som regnskapsstandarder skal bygge på: Problemstillinger som likner på hverandre, får i mange tilfeller ulike regnskapsmessige løsninger under dagens IFRS. Likevel er det vanskelig å vedlikeholde to grunnleggende ulike regnskapsspråk i Norge over tid. De internasjonale IFRS-prinsippene vil nok derfor slå igjennom i alle typer norske regnskaper. Executive director i EY Anne-Cathrine Bernhoft redegjør for forslaget og hovedinnvendingene. Gjennom ny regnskapslov vil og dagens gode regnskapsskikk / NRS erstattes med rettslig bindende regnskapsstandarder. Tonny Stenheim og Dag Øivind Madsen redegjør i sin artikkel for hva det innebærer. Doktorgradsstipendiat ved NHH Kjell Ove Røsok redegjør for erfaringene da engelskmennene innførte IFRS-prinsippene for alle typer selskaper.

Ny inntektsføringsstandard fra 2018 – men man bør starte arbeidet nå

Det har vært flere store regnskapsskandaler de siste 20 årene. Mange av dem har vært forårsaket av fusk med inntektsføring. Det er derfor på høy tid at vi har fått en ny og forbedret inntektsførings­standard; IFRS 15 med implementering fra 2018 (utsatt ett år). På overflaten virker prinsippene like de vi har. Imidlertid er det en ny femstegs tankemodell som kan gi endringer spesielt på fordeling av inntekter til ulike delkomponenter og dermed gi endret tidspunkt for inntektsføring. Samtidig øker (selvsagt) kravene til registering og til informasjon i regnskapet. Mange bedrifter må registrere vesentlig mer informasjon per kontrakt/type enn tidligere – noe som blant annet krever endringer i IT-systemer. Executive Director Nina Servold Oppi redegjør for den nye standarden med vektlegging av konsekvenser for ulike bransjer.

Endelig ny leasingstandard … i 2019?

IASB har hatt flere prestisjeprosjekter, men ny leasingstandard har kanskje vært den viktigste. Men det har vært mange utkast, mange U-svinger og stor motstand. Teoretisk er det kanskje ikke så vanskelig å være enig i at forpliktelser og rettigheter (som leasingkontrakter innebærer) må balanseføres. En del brukere som får blåst opp balansen sin, er imidlertid svært negative og har drevet effektiv lobbyvirksomhet. Fremdeles har vi ikke fått noen ny standard – og nå rett før jul ble ny «endelig» standard nok en gang utsatt til første kvartal 2016, med forventet implementering fra 2019. Partner i EY Lars Ragnar Vigdel redegjør for (forventet) ny standard, og viser blant annet at ny standard har noen ulogiske og vanskelige avgrensninger som gjør at ikke alle kontraktsmessige (leie-)forpliktelser skal balanseføres.

Andre artikler

Masterstudentene Tor Øyvind Nordgarden og Lodve Hinnaland Stendal har undersøkt børsnoterte selskaper i Oslo, London og Paris, for å se i hvilken grad de benytter seg av at IFRS gir dem anledning til å benytte virkelig verdimåling i stedet for en transaksjonsbasert historisk kostmodell for ikke-finansielle eiendeler.

Konklusjonen er at selskapene i liten grad bruker virkelig verdimåling for driftsrelaterte eiendeler. Bruken av virkelig verdi er størst for investeringseiendom, og at dette kan forklares ved egenskaper ved eiendelene.

Til sist gjennomgår advokatfullmektig i Deloitte, Trond Eivind Johnsen og partner Petter Grüner de endringene som kan forventes i internasjonalt skatteregelverk. Med et overordnet mål å tette hullene som oppstår i samspillet mellom ulike nasjonale regelverk og skatteavtaler, publiserte OECD i prosjektet BEPS i høst forslag til ny lovgivning som skal gi symmetri i den skattemessige behandlingen av instrumenter, enheter og eierskap. Forfatterne diskuterer hvordan forslagene vil slå ut.

Innholdet i artikkelen gir uttrykk for artikkelforfatterens personlige synspunkter.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS