Banner top Til forsiden Econa

magma1506_forening-30_img_015

magma1506_forening-30_img_016

Tom Bolstad Adm.dir. i Econa tom@econa.no

Økonomiskrekk

Nylig begynte et stort kull på høyere økonomiutdanning. Veksten i antall studieplasser innen økonomi har skapt debatt, både om antallet studiesteder og om fremtidige jobbmuligheter.

Dette er interessante temaer som Econa tidligere har gitt sitt syn på. Her vil jeg heller snu på flisa og peke på hvor viktig og bra det er å heve økonomikompetansen i samfunnet, og ikke minst å motvirke det jeg vil kalle økonomiskrekk.

Nylig skrev historiker og økonom Gunhild J. Ecklund en kronikk i Aftenposten der hun tok til orde for å gi økonomi større plass i skolen. Hun pekte for eksempel på en undersøkelse som indikerte at halvparten av 18-åringer ikke vet hva renter er.

Men er det så viktig? Mange av oss kan lite om fysikk eller musikk. Er økonomi annerledes?

Jeg vil faktisk svare ja. Og jeg vil si at samfunnsutviklingen har gjort dette tydeligere. I en kompleks markedsøkonomi må flere av oss ta stilling til spørsmål som krever økonomiske basiskunnskaper. Dette gjelder på mange nivåer.

Det første vil jeg kalle enkel privatøkonomi, det å holde oversikt over inntekter og utgifter. TV-programmet «Luksusfellen» viser at det fort skjærer seg allerede her. I dag har vi privatøkonomiske valgmuligheter som knapt fantes for en generasjon siden. Kredittkort og forbrukslån kan anvendes fornuftig, men er farlig for den som ikke klarer å håndtere slike tilbud.

Neste steg handler om mer avansert privatøkonomi, med vekt på sparing og pensjon. Også her ser vi nye muligheter – og snubletråder. Pensjonssystemet endres. Innskuddspensjonsordninger krever at vi tar stilling til risikoprofil, og fleksibel avgangsalder stiller oss overfor nye valg. Den teknologiske utviklingen gjør at avanserte finansprodukter bare er noen tastetrykk unna, men de krever grunnleggende forståelse av finansmarkeder, forholdet mellom risiko og avkastning og verdien av risikospredning.

Så har man behovet for bedriftsøkonomisk kompetanse. Det er ikke bare økonomisjefer som trenger det. For det første har vi alle dem som driver småbedrifter. I tillegg gjør ny teknologi at flere av oss kan drive for oss selv. Og i store bedrifter sitter ansattrepresentanter i styret og behandler regnskaper, budsjetter og investeringsplaner. Alle disse trenger bedriftsøkonomisk kompetanse.

Til sist er også grunnleggende samfunnsøkonomisk forståelse i befolkningen viktig for demokratiet. Politikk handler ofte om økonomi, om fordeling av ressurser. Hvilke avgifter og skatter bør heves eller senkes? Hvor mye oljepenger bør vi bruke? Hvordan skaper vi nye arbeidsplasser? Hva slags velferdsordninger bør vi ha?

Vi har alltid holdt fanen høyt på vegne av økonomifaget. Vi må også sørge for å få flere til å forstå at grunnleggende økonomikompetanse både er verdifullt og fullt mulig å tilegne seg. Vi støtter Ecklund i at regjeringen må ta grep for å gjøre økonomi til en integrert del av grunnskolens læreplaner. Da slipper flere unna økonomiskrekken.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS