Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Pervers eller paranoid – hvor på skalaen er du?

figurNår noen sier ordet risiko, hva er det første som slår deg: Mulighet eller fare? Avhengig av øyet som ser, kan risiko være begge deler. Din risikopreferanse er avgjørende for hvordan du tolker risiko.

Finansiell teori snakker om tre type investorer: Risikoperverse, risikonøytrale og de med så stor risikoaversjon at de er å anse som risikoparanoide. På gruppenivå heller de fleste av oss mot den enden av skalaen der risikoaversjonen er relativt høyt. Når vi gjør investeringer, forlanger vi en risikopremie for å være villig til å ta beslutninger som er beheftet med usikre utfall.

Det samme gjør seg gjeldende når vi skal forholde oss til risiko ved daglig virke – på jobb, eller i privatlivet. De fleste er opptatt av å kartlegge et reelt situasjonsbilde, og å ha tilstrekkelig gode systemer for å håndtere den sikkerhetsrisiko vi utsetter oss for – bare ved å leve.

I dette nummeret av Magma presenterer vi flere perspektiv på risikostyring. Felles for flere av artiklene er at de argumenterer for ikke å tenke risikostyring som en løsrevet oppgave, men behandle arbeidet med risikohåndtering som en integrert del av arbeidet med økonomistyring og ledelse.

Det betyr også at arbeidet med risikohåndtering må ta hensyn til enkeltmenneskene og den kulturen og de mønstrene vi mer eller mindre ubevisst styres av i vårt daglige virke. Nettopp derfor er refleksjon og innsikt i hvilken risikopreferanse du har en viktig del av alt risikohåndteringsarbeid.

Nobelprisvinner Daniel Kahneman bruker i bestselgeren «Thinking, fast and slow» begrepene system 1 og 2 når han beskriver hvordan den menneskelige hjernen tar beslutninger. System 1 er den ubevisste og intuitive tankevirksomheten, mens system 2 er de rasjonelle og bevisste tankeprosessene.

I hans beskrivelser av hvordan mennesket håndterer risiko, viser han hvordan vår mentale mekanikk gjør at vi benytter både ubevisst intuisjon og svært kognitiv tenking når vi skal vurdere og håndtere risiko. Ved å bli bevisst på disse prosessene, og ha et forhold til egen risikopreferanse, vil hver enkelt kunne lage mønstre eller forklaringsmodeller, som gjør at risikovurdering og håndtering til en viss grad blir den del av vårt naturlige og ubevisste handlingsmønster. Slik kan vi få en løpende forståelse av den risikoen vi utsettes for, og oppøve en evne som øker sjansen for å gjøre gode valg.

Sammen med gode systemer for risikostyring kan internalisert risikovurdering, med kjennskap til egne verdier og sårbarhet, gjøre oss alle bedre i stand til å håndtere risiko. For uansett grad av forberedelser: Risiko kan aldri elimineres. Og som min gamle statistikkprofessor stadig gjentok: Sjelden er ikke det samme som usannsynlig.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS