Banner top Til forsiden Econa

charlotte.lem@fagbokforlaget.no

Rustet for neste nedtur

Finanskrisen har til fulle vist hvor kraftig dominoeffekten kan være. I tillegg til førstelinjeeffektene, som mange forutså da krisen var et faktum, førte en rekke andre økonomiske sammenhenger til at finanskrisen endret karakter, og ble til en økonomisk krise.

I teoretiske modeller har finansielle risiki alltid vært variabler. Men så store bevegelser i valutakurser, rentenivå og råvarepriser som verden den siste tiden har stått overfor, var etter hvert tillagt så lav sannsynlighet for den enkelte bedrift, at de i praksis ikke ble tatt hensyn til når det ble foretatt risikovurderinger i bedrifter.

I artikkelen «Risikostyring - før og etter finanskrisen» går Thina Margrethe Saltvedt og Nils Kristian Knudsen gjennom hvordan det oppstod en enorm usikkerhet i kjølvannet av finanskrisen, og hvordan denne usikkerheten har tvunget analytikere og investorer til å tenke bredere og mer omfattende når de skal vurdere bedrifters avkastning. De skisserer også hvilke variabler som er mest utslagsgivende for fremtidig usikkerhet i valuta- og råvaremarkedet. Ikke overraskende konkluderer de med at risikoen knyttet til svingninger i råvarer og valuta er betydelig økt, og bør møtes med en mer bevisst holdning til risikostyring.

Det er en påminnelse som synes å være påkrevd. Flere kilder understøtter påstanden om at bevisst risikostyring ikke har hatt høy prioritet i mange norske bedrifter. Heller ikke i styrerommene har risikovurdering hatt den plassen på agendaen en så viktig variabel burde ha hatt. En slik situasjon kan synes underlig, når en betydelig andel av norsk næringsliv er knyttet til eksport, og i stor grad er eksponert mot både valuta og råvarer.

Forklaringen kan være todelt. Dels har en lang periode med økonomisk vekst ført til at man har tillagt store svingninger liten sannsynlighet. Dels er storparten av norske bedrifter små og mellomstore bedrifter, med begrenset kompetanse og kapasitet til omfattende risikostyringssystemer.

Imidlertid finnes det verktøy som er overkommelige prismessig; IT-systemer som hyllevare, og et stort tilfang av tilgjengelige data. Internett har ført til at finansiell informasjon, som tidligere var svært dyrt å kjøpe i realtid, nå er tilgjengelig for alle. De statlige rammene for eksportgarantier er økt. Selv om verden har blitt mer komplisert, finnes en rekke verktøy som kan gjøre jobben lettere - også for bedriften som ikke kan dedikere egne fagfolk til denne oppgaven.

God risikostyring er i stor grad også en organisatorisk utfordring, ved at bevissthet og holdninger til risikohåndtering må være fundamentert i mer enn et IT-system. Det er grunn til å tro at den nye normalsituasjonen i fremtiden vil være ulik det som tidligere ble definert som normalt. En «ny normal» er en gylden sjanse til å lage nye rutiner og øke bevisstheten for håndtering av risiko. For om det er vanskelig å spå når ting er tilbake til normalen igjen, er i alle fall ett sikkert: Verden vil igjen stå overfor at det usannsynlige blir sannsynlig.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS