Banner top Til forsiden Econa

Irina Lee

Ser rødt i opposisjon

Torstein Dahle (66) var i opposisjon allerede som 13-åring. Da meldte han seg inn i Oslo Unge Høyre. Studietiden på NHH gjorde ham langt mer radikal.

Torstein Dahle (66) kan se tilbake på en langvarig karriere som politiker og akademiker. Siden 2002 har han jobbet som høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen (HiB). Likevel forbinder de fleste ham med hans engasjement på ytterste venstre, som mangeårig leder av Rød Valgallianse (RV) og senere Rødt.

Ungdomsopprør

Torstein Dahle vokste opp på Lambertseter da drabantbyen var helt fersk. Dette var i landsfader Einar Gerhardsens æra, i en tid hvor Arbeiderpartiet hadde regjert landet uavbrutt siden krigen.

– Å melde seg inn i Oslo Unge Høyre når man vokser opp på Lambertseter, var ganske uvanlig. Far var Gerhardsen-tilhenger, så mitt politiske engasjement kan vel sees på som et begynnende ungdomsopprør, sier Dahle i dag.

Han var «nokså aktiv» i partiet og ble blant annet valgt inn som Oslo Unge Høyres representant i representantskapet i Oslo Høyre.

– På mange måter var vi på Lambertseter et nokså utypisk Unge Høyre-lag. Flere som var aktive den gang, har havnet langt ut på venstresiden senere, sier Dahle og ler.

Oppveksten på Lambertseter og Abildsø skole beskriver Dahle som godt. Miljøet var inkluderende og hyggelig, og unge Torstein trivdes godt på skolen og i nabolaget. Da en av hans beste kamerater bestemte seg for å følge familietradisjonen og begynne på Oslo Katedralskole, fulgte Torstein i hans fotspor og begynte på Katta, han og.

På fritiden var han over middels interessert i alt som hadde med sjøfart og skip å gjøre. Det kan ha sammenheng med Dahles familie, som kommer fra Porsgrunn og har sjøfolk og verftsarbeidere bakover i flere generasjoner.

– Far pleide å ta meg med ned på havna, og det var alltid spennende å se på båtene. Senere begynte jeg å studere skipslistene i Norges Handels- og Sjøfartstidende, og jeg fulgte med på hva de ulike rederiene drev med, sier Dahle.

Nysgjerrigheten hans stoppet ikke der. Unge Torstein ville finne ut mer om disse fascinerende skipene. Det førte ham til Oslo Børs, hvor han allerede i en alder av 13–14 år ba om å få innsyn i de ulike rederienes regnskaper.

– Børssekretær Falsen kalte meg bare for «Lillegutt», sier Dahle.

Radikalisert av sekstiåtterne

Etter å ha fullført gymnaset bestemte Dahle seg for å ta ett år på Oslo Handelsgym, for å kvalifisere seg til siviløkonomstudiet i Bergen. I 1966 kom han endelig til Bergen, hvor han begynte på Norges Handelshøyskole (NHH).

– Jeg ble helt klart påvirket av sekstiåtter-opprøret i universitets- og høyskolemiljøet. Etter et års tid på høyskolen begynte jeg å våkne og innså at samfunnet var bygget på et system som ikke var liv laga, sier Dahle.

Det endte med at den nyfødte radikaleren brøt helt med Høyre rundt 1967–68. Noen få år senere ble han aktiv i AKP (m-l)-bevegelsen. Han var også aktiv studentpolitiker og ble leder for Studentforeningen ved NHH i 1969. I dette arbeidet samarbeidet han blant andre med Svein Aaser, som senere ble sjef for DnB, og Harald Norvik, som senere skulle gå til topps i Statoil.

– Jeg var aktiv i organisasjonslivet på NHH under hele studietiden, og det var et trivelig miljø. Jeg har fortsatt et godt forhold til alle sammen, og mange av vennene fra den gang har jeg fremdeles, sier Dahle.

Politisk engasjement

Han har alltid hatt et stort politisk engasjement, selv om måten han har engasjert seg på, har endret seg gjennom tidene. På midten av 1970-tallet var han blant annet styreformann for Studentsamskipnaden i Bergen. Senere var han aktiv i ulike former for fagforeningsarbeid.

I 1987 ble han valgt inn i bystyret i Bergen, etter fire år som første vara. Dahle representerte partiet Rød Valgallianse, som skiftet navn til Rødt i 2007. Dette vervet besitter han fortsatt.

– Tidligere var bystyret et sted hvor det var mulig å få gjennomslag i en del viktige saker, som skole og eldreomsorg. Etter at Bergen innførte byparlamentarisme i 2000, har det vært en negativ utvikling. Bystyrets betydning har gradvis blitt kraftig redusert, og i dag er det tilnærmet helt uten innflytelse. Byrådet har all makt. I virkeligheten er det syv byrådsmedlemmer og partilederne som tar alle avgjørelser, sier Dahle.

Han er særlig provosert over at byrådet gang på gang bryter kommuneloven og offentlighetsloven. Rødt har klaget flere forhold inn for Fylkesmannen, som har gitt partiet medhold.

– Byrådet prøvde blant annet å hemmeligstemple hele avtalen vedrørende salget av Bergen kino. Kommunen styres av et folkevalgt organ. Når et av kommunens selskaper blir solgt, må derfor folket få innsyn i det som skjer, sier Dahle.

Etterkapitalistisk samfunn

Gjennom et langt liv i politikken er det ett prinsipp som er blitt stadig viktigere for ham: Alle bør være aktive i å utvikle samfunnet. Dette blir særlig viktig fremover, når premissene for et etterkapitalistisk samfunn skal defineres.

– Samfunnet har alltid vært i utvikling. Vi har gått fra slavesamfunnet, via føydalstaten, til kapitalismen. Dette har vært store fremskritt som har ført mennesket fremover. Men å tro at kapitalismen er sluttproduktet av den menneskelige utviklingen, er direkte historieløst og naivt, sier Dahle.

Selv mener han at kapitalismen er på overtid. Å kreve en bestemt form for økonomisk vekst forutsetter at bruken av ressurser stadig øker, til tross for at mange av disse ressursene er begrensede.

– Siden kapitalismen er avhengig av eksponentiell vekst, kan ikke kapitalismen vare til evig tid. Utviklingen har ført til at vi har tråkket over naturens grenser. Eksponentiell vekst er uforenlig med en avgrenset klode. Det er like enkelt som at to pluss to er fire, sier Dahle.

I hans fremtidsscenario er samfunnet ikke profittstyrt, men behovsstyrt. Alle tar aktivt del i styringen av samfunnet. Vekst betyr menneskelig vekst, og ikke en flom av ting. Hvert menneske får større muligheter til å utfolde sine evner og sin egenart. Det vil alle ha glede av.

– Jeg kaller dette for et sosialistisk samfunn, men vi kan gjerne finnet et annet ord hvis noen får kløe av begrepet sosialisme. Det viktigste er at vi må forholde oss til at jordens ressurser er begrenset, sier Dahle.

Hans inntrykk er at stadig flere får øynene opp for disse sammenhengene. Enkelte grupperinger, som Framtiden i våre hender og ATTAC, har jobbet med disse spørsmålene i en årrekke. Stadig nye grupperinger slutter seg til.

– Oppmerksomheten rundt slike organisasjoner er dalende så snart nyhetens interesse har lagt seg. Men jeg er sikker på at interessen for miljøspørsmål vil komme opp igjen. Det er stadig flere siviløkonomer som også skjønner dette, sier Dahle.

Knusende dom

På spørsmål om hans verdenssyn er forenlig med hele grunnlaget for siviløkonomfaget, er svaret klart:

– Nei. Men faget gir innsikt i kapitalismen som system, som viser at dette bærer galt av sted. Enkelt forklart er kapitalisme ikke forenlig med nullvekst. Det henger ikke i hop, og vil ende med kollaps og konkurs. Systemet forutsetter vekst i eiernes kapital, det er det som er avgjørende. I et etterkapitalistisk samfunn skal ikke lenger produksjonen styres av eiernes krav, men av folks behov, sier Dahle.

Da blir den største utfordringen å få til det han brenner for aller mest: Å få folk til å delta aktivt i styringen av samfunnet.

– Våre barnebarn vil felle en knusende dom over den politikken vi fører i dag. At vi har ødelagt og brukt opp så store deler av verdens ressurser, vil bli sett på som en forbrytelse mot menneskeheten og etterfølgende generasjoner.

figur

AKTIV PÅ LIVSTID: Torstein Dahle (66) gikk av som leder for Rødt i 2010, men er fortsatt aktiv i politikken. Han har heller ingen planer om å pensjonere seg som høgskolelektor. – Så lenge helsen holder, vil jeg holde på så lenge jeg kan, sier han.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS