Banner top Til forsiden Econa

magma1601_forening-30_img_029

magma1601_forening-30_img_029

CARMEN OLSEN er postdoktor ved institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole og har master i regnskap og revisjon fra samme sted. Hun forsker på problemstillinger knyttet til praktisk revisjonsarbeid. Kommentaren er basert på en vitenskapelig artikkel i Olsens avhandling som nylig ble presentert på FIBE-konferansen på Norges Handelshøyskolen og the Audting Section i USA.

Skanner hjernen for å finne profesjonell skepsis

Hva er egentlig profesjonell skepsis? International Standard on Auditing definerer det slik: «En holdning som innebærer at revisor stiller spørsmål og er oppmerksom på forhold som kan indikere mulig feilinformasjon som følge av feil eller misligheter, og foretar en kritisk vurdering av revisjonsbevis.»

En profesjonelt fundert skeptisk holdning hos revisor er særlig viktig i dagens finansmarkeder, som er preget av subjektivitet og usikkerhet. Utilstrekkelig profesjonell skepsis i revisors arbeid er et alvorlig problem som er påpekt av finanstilsynene verden rundt. I Norge tyder Finanstilsynets erfaringer på at revisorer har for stor tillit til ledelsen. Videre har styreformann James R. Doty i den amerikanske standardsetterens tilsynsorgan Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB) påpekt at «skepsisen er det som gjør at revisors arbeid er relevant for investorer og for det finansielle markedet».

Det er imidlertid ikke helt klart hvordan revisor selv kan identifisere riktig nivå av profesjonell skepsis, eller hvordan vi kan måle eller dokumentere profesjonell skepsis. Verken forskere eller de som regulerer næringen, har full forståelse av hva profesjonell skepsis er, og hvordan den fungerer, og hvordan vi kan bruke begrepet i regulering og utvikling av faget. En viktig forklaring på profesjonell skepsis er nemlig at den enkelte revisors følelser og personlige egenskaper spiller en rolle. Hjerneskanning kombinert med adferdseksperimenter kan derfor vise seg å være et verktøy både for å forstå begrepet og for å videre utforme en formell teori om profesjonell skepsis. Det er nemlig ting som tyder på at for høy grad av profesjonell skepsis også kan være et problem.

figur

Figur 1

Det har vært benyttet flere tilnærminger i studier for å beskrive og forstå profesjonell skepsis. En tilnærming ser på profesjonell skepsis som en mistanke eller det motsatte av tillit. Andre modeller viser profesjonell skepsis som et resultat av karakteristika ved revisoren, revisjonsbevis, revisjonsklienten og karakteristika ved det eksterne revisjonsmiljøet, mens en nyere modell studerer hvordan profesjonell skepsis er reflektert i 1) kognisjon, 2) følelser og 3) intensjoner og beslutninger.

Denne studien er spesielt interessant for alle som forsker på profesjonell skepsis, fordi den viser at et høyt skepsisnivå ikke nødvendigvis er optimalt

En praktisk tilnærming ser på nivåer av profesjonell skepsis og er illustrert i figuren nedenfor. Figuren kan forstås på følgende måter: Profesjonell skepsis kan plasseres på et kontinuum som strekker seg fra stor tillit via moderat til sterk skepsis og helt til den andre ytterligheten, som er å være konstant skeptisk til klienten og eventuelt paranoid. Samtidig er revisorer opptatt av å bruke ressursene effektivt og vil verken bruke for mye eller for lite tid på kundene sine. Som vist i figuren nedenfor kan for lav profesjonell skepsis føre til at man underreviderer klienten, noe som gjør revisjonskvaliteten dårlig, mens for mye profesjonell skepsis kan føre til overrevisjon hos klienten og dermed sløsing av ressurser.

Forskeren Gregory B. Waymire foreslår å bruke MR-skanning (fMRI-studier) av hjerneaktivitet for å kartlegge faktorer relatert til tillit, og dermed kunne gi svar på hva profesjonell skepsis er, og hva et optimalt nivå av skepsis kan være.

En ting som undersøkes, er teori som ser på skepsis som en form for angst som er en permanent (hardwired) følelse hos mennesker, og som har som funksjon å gjøre oss på vakt for truende situasjoner. Dette er i tråd med modeller som beskriver at revisors profesjonelle skepsis vil være avhengig av vedkommendes emosjonelle reaksjoner.

Figuren nedenfor viser hjerneområder som er korrelert med skepsis (suspicion) i en fMRI-studie gjort i 2012. Figurens bilde A viser at grunnskepsis (hvor skeptisk et individ er i utgangspunktet) hos deltakerne i denne amerikanske studien er assosiert med den delen av hjernen som heter amygdala 1 (som er merket i gult på bildet). Amygdala-området spiller en sentral rolle i behandlingen av frykt og emosjonelle minner. Den subjektive delen av skepsis er et resultat av samhandling med andre i studien. Bilde B viser at denne delen av skepsis er korrelert med Parahippocampal Gyrus (som er merket i rødt) i hjernen, og som er assosiert med læring og hukommelse.

figur

Figur 2 Hjerneområder korrelert med suspicion i Bhatt mfl. (2012).

Denne studien er spesielt interessant for alle som forsker på profesjonell skepsis, fordi den viser at et høyt skepsisnivå ikke nødvendigvis er optimalt. Forskeren bak studien, Meghana A. Bhatt og hans kolleger, ser også på hvorvidt individers basale nivå av skepsis påvirker det enkelte individets valg. Mennesker som i utgangspunktet er svært skeptiske eller mistenksomme, vil kanskje ikke klare å gjenkjenne troverdig informasjon. Å gjenkjenne troverdig informasjon i et konkurransepreget miljø er minst like viktig som å oppdage upålitelig informasjon. Bhatt og hans kolleger mener disse individene vil kunne gå glipp av viktige gevinster. Forskergruppen konkluderer videre med at deres funn også kan ha implikasjoner for psykiatriske lidelser. For alle som forsker på revisorer og deres adferd, kan det tenkes at dette fMRI-eksperimentet kan brukes til å studere revisorer som utfører en revisjonsoppgave, for å se hvordan hjernen deres fungerer når de jobber.

  • 1: Amygdala er en struktur i tinninglappene i hjernen. Navnet er avledet av det greske ordet for mandel. Amygdala inngår i det limbiske system som i utviklingsmessig sammenheng er en eldre del av hjernen. https://no.wikipedia.org/wiki/Amygdala

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS