Banner top Til forsiden Econa

charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no

Skjebnetid i regnskaps­verden

Det pågår flere viktige prosesser i regnskapsverden for tiden. Utfallet av dem vil påvirke hvordan fremtidens regnskap skal se ut, konkluderer Finn Kinserdal. De ulike temaene er grundig behandlet i fagdelen av dette nummer av Magma.

Kinserdal er partner i EY, og leder virksomhetens revisjonsvirksomhet i Norden. Han er også førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, der han underviser i finansregnskap og verdifastsettelse. Sammen med resten av bransjen følger han spent med på hva som skjer i flere parallelle prosesser knyttet til arbeidet med hvordan fremtidige regnskapsstandarder skal se ut.

Større endringer i IFRS-regelverket

Mye av oppmerksomheten er knyttet til hva som skjer innenfor IFRS-regelverket. I Europa har børsnoterte selskaper utarbeidet konsernregnskap etter IFRS-standard siden 2005.

– Overgangen til IFRS var en stor utfordring i sin tid, og det har vært lagt ned mye arbeid i kompetanseheving, både i bedrifter og hos dem som produserer regnskap i disse årene. Selv om det har vært en kontinuerlig utvikling for regelverket, har det de siste årene vært en «frys-periode», med relativt små endringer. Nå skal det rulles ut en rekke nye standarder, sier Kinserdal, og peker særlig på planlagte endringer for behandling av inntektsføring, leasing, og finansielle instrumenter.

– De siste årene har det vært tatt noen u-svinger i arbeidet med videreutvikling av disse standardene, og noen av forslagene har indikert til dels dramatiske endringer og arbeid for bedriftene.Det er derfor viktig og nødvendig at det snart landes noen beslutninger, sier Kinserdal.

Finn Kinserdal er særlig opptatt av det som skjer i forhold til regelverket for verdsettelse.

– Fair value-prinsippet/virkelig verdi har fått en bred plass i IFRS-regnskapene og krever ofte en verdsettelse som foretaket selv må beregne. Men verdsettelse er ingen eksakt vitenskap, slik man får inntrykk av når vi ser avgjørelser og vurderinger fra forvaltning og skattemyndigheter. Klarer man å treffe virkelig verdi nærmere enn +/- 20 prosent ved en verdsettelse, er man god. Selv om noen mener fair value er mer relevant, vil vi virkelig ha så omtrentlige tall i resultat og balanse, spør Kinserdal, og henviser til «opprøret» som nå er igansatt i regnskapskretser, spesielt i Frankrike.

Han mener en sentral del av utfordringene er at IFRS-regelverket fremdeles ikke har klart å utarbeide et tilstrekkelig omfattende grunnlagsdokument/framework. Et utkast foreligger nå- men det har ikke en like klar og prinsipiell holdning til grunnleggende prinsipper som for eksempel norsk regnskapslov har.

– Dette kan illustreres ved å sammenlikne med norsk regnskapslov, som er en rammelov med grunnleggende standarder. I situasjoner der du står fast, eller der det er tvil om hvordan spørsmål kan løses, kan du alltid gå tilbake til grunnprinsippet. Et tilsvarende grunnlag er viktig for å kunne skape et rammeverk for IFRS som gjør at produsenter av regnskap kan ta konsistente avgjørelser.

En annen utfordring for arbeidet med IFRS-regelverket, er at arbeidet med å harmonisere IFRS og den amerikanske standarden, US GAAP, ikke ser ut til å lykkes.

– De senere årene har det vært arbeidet med å få til en sammenslåing mellom amerikanske standarder og IFRS. Målet var at alle aktørene i de store kapitalmarkedene skulle rapportere etter samme standard. Det har imidlertid ikke lykkes. Det arbeides fremdeles med å utarbeide felles standarder innenfor enkeltområder, men prosjektet har i realiteten strandet, og utfallet er sannsynligvis at amerikanerne holder på sin standard. Det er et nederlag for IFRS-arbeidet, beskriver Finn Kinserdal.

I tillegg er mange kritiske til IFRS-regelverket, og stiller grunnleggende spørsmål ved om IFRS er det riktige grunnlaget for fremtidens regnskap. Kritikken handler mye om at IFRS er blitt for komplisert og for detaljspesifikt. Særlig peker mange på at noteverket både er for omfattende, og har for dårlig kvalitet.

Norsktilpasset, forenklet IFRS

Men kritikk mot IFRS til tross – i Norge arbeides det for tiden med å rulle ut standarder for et norsktilpasset, forenklet regelsett basert på IFRS SMB-standard for alle virksomheter, ikke bare de børsnoterte. Norsk Regnskaps Stiftelse arbeider for tiden intenst med å tilpasse dette til norske forhold og innenfor dagens regnskapslov. Fremdeles gjenstår viktige avklaringer.

– Mange synes sikkert det er bra at vi får et felles regnskapsspråk for alle virksomheter. Men vi vet ikke dette sikkert, og det er derfor viktig å få en bred spørring om brukerne og de som produserer regnskaper, ønsker denne endringer. Man bør også beregne kostnadene ved innføringen for produsent og brukere. Og sist men ikke minst – det gjenstår fremdeles en avklaring av hvorvidt et IFRS-regelverk basert på «balanse-definisjoner» kan innføres innenfor dagens regnskapslov, som er basert på resultat-sammenstilling (sammenstilling, realisasjon med mere). Hvilke regelsett skal man lene seg mot når ikke selve standarden gir svar, spør Kinserdal.

Endringer i offentlig regnskapsarbeid

En tredje prosess, som er av sentral betydning for regnskapsbransjen, er det faktum at Staten til dels har endret grunnleggende regnskapsprinsipper for offentlig virksomhet. I korte trekk handler det om at regnskapene i dag føres etter kontantprinsippet, men nå er på vei over mot regnskaps-prinsippet; kostander, avsetninger, avskrivninger med mere. Slik regnskapsføring er for tiden frivillig for offentlige etater, men er forventet vedtatt som en gjeldende standard for alle offentlige virksomheter.

– Det er mye bra ved en slik endring. Særlig er det viktig at vi i offentlig regnskap får inn periodisering av kostnader og måling av kapitalslit. Det vil gi et riktigere bilde av den aktiviteten som bedrives. Men vi har ikke tatt den grunnleggende diskusjonen om formålet med et offentlig regnskap kontra regnskapet til en bedrift. Mens et selskap som driver virksomhet skal måle hvilket overskudd de klarer å skape, skal offentlig virksomhet måle måloppnåelse innenfor budsjett (mest mulig produsert pr bevilget krone). Det betyr en helt annet tilnærming til hele regnskapsformålet.

– Alle de pågående prosessene står overfor store utfordringer. Det er viktig at alle relevante aktører tar del i prosessene, slik at utfallet blir best mulig. Og når avklaringene er kommet, vil det stille store krav til både utdanningsinstitusjoner, til produsentene av regnskap og til forvaltningen, som må belage seg på et omfattende kompetanseløft, for å kunne foreholde seg til nye regnskapsstandarder, sier Finn Kinserdal.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS