Banner top Til forsiden Econa

Tekst og foto: Einar Ravndal

Solgr√ľnderen som endelig trengte utdannelsen

Et lite stykke håndfast Industry 4.0, det har siviløkonom Andreas Thorsheim og kompiser skapt med Otovo AS. Selskapet, som selger solcellepaneler til husholdninger, gir bindende tilbud basert på virtuelle befaringer. Det setter krav til modellering og regneferdigheter.

Denne jobben minner mer om studiehverdagen enn alle de andre jobbene jeg har hatt. Satt på spissen handler det om å bryte virkelighetens kompleksitet ned i noe programmerbart, sier Thorsheim.

En wonderboy i Schibsted

La oss ta et par steg tilbake. Andreas Thorsheim er både siviløkonom og samfunnsøkonom fra NHH. Mest det siste, ifølge ham selv: Mens han med ærgjerrighet studerte makro- og mikroøkonomi, mislikte han de bedriftsøkonomiske fagene og kjedet seg på forelesningene.

Ingen overraskelse derfor at han ønsket seg en karriere i det såkalte Jerntriangelet: Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som til sammen ansetter en stor andel av landets samfunnsøkonomer.

Mer eller mindre for å øve seg på jobbintervju i Jerntriangelet søkte Thorsheim på jobb som trainee i mediekonsernet Schibsted. Her tok ønsker og planer en brå vending:

– Jeg ble nærmest forført av menneskene og konsernet. Dette hadde nok sammenheng med at jeg hadde hatt sommerjobb i Finansavisen og vært en del av K7 Bulletin – eller bare «Bulle» – på NHH.

– I Schibsted fikk jeg være med på veldig mye spennende, ikke minst å starte nettavisen E24. Jeg fikk mye ansvar i Media Norge, som i praksis var en kostkutt-skole for landets største regionaviser.

Etter et par års bratt stigende karrierekurve sendte Schibsted ham tilbake til Bergen, denne gang som administrerende direktør i Bergens Tidende. Her ble han værende i to år før han ganske tilfeldig forlot konsernet.

En idé tar form

– Det var i løpet av året etterpå, mens jeg jobbet i Opera, at ideen om å starte for seg selv tok form og ble til konkrete planer.

– Én ting var klart fra begynnelsen: Jeg ville ha med meg min gamle kompis Simen Fure Jørgensen, som hadde vært svømmeinstruktør sammen med meg på 1990-tallet. Sammen lærte vi over tusen barn å svømme i Nadderudhallen. Han hadde i mellomtiden bygget opp et IT-selskap og trukket til seg mange lovende utviklere.

For å styrke økonomikompetansen fikk han også med seg Lars Christiansen, gammel kjenning fra London School of Economics og den gang CFO i det som nå heter Cirkle K. Kompetanse innen solceller var det imidlertid ingen som hadde, og Andreas Bentzen med tung erfaring fra REC ble derfor headhuntet til det nystartede firmaet.

Kundeløftet var at huseiere skulle få solcellepaneler på taket finansiert av strømmen de produserte. Det var et løfte mange lot seg lokke av: Via den ferske nettsiden kom det første dag inn 800 e-postadresser, og i løpet av første uke hadde 2 500 registrert seg.

– Dette var fra folk som ville sjekke om husene deres egnet seg for solceller. Det visste vi fint lite om, for vi hadde ennå ikke bygget den softwaren vi nå bruker for å beregne solinnstråling, bygningsdata og prosjektutforming av solcelleanlegg på privathus.

Smart løsning, teoretisk finans

– Så da satt vi på kjøkkenbordet hos Simen og «hacket» svar for hånd, etter hvert med et lite team i Bangladesh som tok kartutsnitt fra Finn og sendte oss resultatene som illustrasjoner i tilbudene vi sendte kunder.

I dag kan alle som besøker nettsidene til Otovo, raskt få gjennomført en virtuell befaring hvor de blir tilbudt en fastpris på ferdig installerte solcellepaneler på eget tak. Du får også et anslag over hvor mye strøm som vil bli produsert i løpet av et år.

– Både pris og anslått produksjon er basert på teoretiske modeller. Prisen for anlegget tar høyde for hvor langt installatøren må reise, og hvor dyrt det er å sette opp stillas. Prisen på stillaset beregnes automatisk basert på boligens byggemeldte egenskaper, som hentes fra Kartverket.

De samme dataene fra Kartverket brukes til å beregne produksjonen i et normalår, basert på takets størrelse, himmelretning og vinkel. I tillegg kommer statistiske data for soltimer.

Fremtidsrettet verdikjede

– Å være en ren distributør av solcellepaneler er ikke særlig fremtidsrettet. Otovo utvider kundeopplevelsen gjennom smart bruk av teknologi og tilgjengelige data. I tillegg kommer muligheten til rimelig finansiering av anlegget. Til sammen er det smarte løsninger som gjør solceller tilgjengelig for langt flere.

– Vi er ganske sikre på at vi vil bli løftet av kraftige trender, med stadig billigere solcellepaneler, stadig høyere strømpriser i Norge og stadig flere mennesker som tenker gjennom hvordan de kan ta valg som demper deres avtrykk på jorden.

Allerede nå er det mulig for eiere av solcellepaneler å selge strømmen til Otovos nyeste skudd på stammen, Nabostrøm, hvor vi alle kan kjøpe solenergi skapt av solcellepaneler i ditt nabolag – eller lengre borte.

Dette er Otovo

Otovo ble startet i januar 2016 av Andreas Thorsheim, Simen Fure Jørgensen og Andreas Bentzen. I løpet av det første året ble Otovo markedsledende i Norge på salg av solceller til private hjem. Gjennom produktet Nabostrøm kan eiere av solcellepaneler selge strømmen som produseres, og ordinære konsumenter kan velge solstrøm produsert i Otovo-leverte anlegg. I dag har Otovo 13 ansatte som jobber med salg, prosjektering og utvikling. De ansatte eier majoriteten av Otovo, men de har også profesjonelle norske investorer i ryggen.

 

magma1703_forening-30_img_018

Andreas Thorsheim

Siviløkonom og samfunnsøkonom fra Norges Handelshøyskole (2004) med et opphold på London School of Economics i 2002. Begynte karrieren som trainee i Schibsted, hvor han var med på å starte E24. Ble etter hvert prosjektdirektør i Media Norge, deretter CFO i Schibsted i Norge, før han avsluttet tiden i konsernet som administrerende direktør i Bergens Tidende. Gikk til Opera Software i 2014 og ble værende der et drøyt år før Otovo så dagens lys.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS