Banner top Til forsiden Econa

Charlotte Hartvigsen Lem er redaktør i Magma.

Verdifull breddekompetanse

Da jeg studerte stod det i lærebøkene at risikohåndtering kunne være komplisert fordi mange variabler kunne være plundrete å regne seg frem til. Imidlertid fantes det én form for risiko vi kunne tallfeste: Lærte vi oss bare formlene for å beregne finansiell risiko, kunne vi få svar med to streker under. De siste årenes globale hendelser viser at slike svar mildt sagt er sannheter med store modifikasjoner.

Risikohåndtering er altså på ingen måte blitt en enklere øvelse. Siden alt i livet har en iboende usikkerhet i seg, driver enhver virksomhet daglig en eller form for risikovurdering, gjennom å stille spørsmål og gjøre vurderinger når de tar beslutninger. Men løsrevne spørsmål eller systemer som kun håndterer enkeltvariabler, gir ikke muligheten til å se det komplekse bildet som karakterisere rammebetingelsene for de aller fleste bedrifter.

Manglende oversikt over samlet risiko betyr også at norske virksomheter er utsatt for betydelig større risiko enn det som omtales i årsrapporter eller presenteres rundt i ulike styrerom. En økning i rapporterte svindelforsøk, korrupsjonsanklager og annen økonomisk kriminalitet er en av indikatorene på dette. Det samme er hendelsene baserte på ulike systemsammenbrudd. Det er ikke bare Jernbaneverket som opplever at driften går i stå. De fleste er i dag svært avhengig av infrastruktur, systemer og teknologi for å drive virksomhet - en sårbarhet som sjelden er tilstrekkelig vektlagt i risikoanalyser.

Den siste tiden har dessuten flere globale hendelser medført svært uforutsette ting i norske bedrifter. Utvikling i det amerikanske boligmarkedet, kollaps i den greske økonomien eller vulkanutbrudd på Island - de færreste har lagt inn disse hendelsene i sine risikostyringsmodeller. Men effektene er like fullt virkelige, kompliserte å forutse og vanskelige å håndtere.

Utviklingen i fagområdet «økonomisk styring» er en tydelig illustrasjon på hvordan et fagfelt beveger seg i stadig nye retninger, nettopp for å ta opp i seg alle de nye utfordringene som siviløkonomer møter i sin jobbhverdag. Kundelønnsomhetsanalyser er like mye markedsføring som regnskap. Implementering av risikostyring er like mye organisasjonsfag som ØKS. Budsjettering og kontroll er langt mer enn sjablongmodeller, og hører like mye hjemme i regnskap eller finans, som i organisasjons- eller strategifaget.

Styrken i den norske siviløkonomutdanningen er også det noen mener er svakheten; nemlig bredden. Mitt postulat er at denne bredden er en stadig større fordel. Evnen til å se ting i helhetlig system blir viktigere når verden blir mer kompleks, og er et komparativt fortrinn for fremtiden. Kanskje er ikke den svenske sportsreporterens spørsmål «hur bredt har ni hoppat» så dumt?

figur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS